Syke rutiner i hverdagen

Jeg er meget opptatt av rutiner.

Ting bør aller helst være som de pleier.

Det er svært lite rom for utskeielser og det skal mye til for at jeg gjør noe annerledes.

La meg nevne noen eksempler:

1. Har vi kylling til middag er det kun gul saft som funker. Jeg kunne aldri drukket rød saft til en kyllingmiddag. Til raspeballer derimot kan jeg kun drikke rød sagt. Uten unntak.

2. Dopapirrullen må henge med arkene mot den som gjør fra seg. Dette har jeg blogget om tidligere i dette innlegget. Gjør den ikke det, fikser jeg det. Uansett hvor jeg er.

3. Om jeg lager meg flere skiver til frokost eller kvelds, har jeg samme type pålegg på alle skivene.

4. Jeg har alltid en Lypsyl i venstre lomme.

5. Jeg sitter aldri bak sjåføren i en bil.

Og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige.

Tove derimot – har ikke noen slike tvangsforestillinger i det hele tatt.

Ingen.

Nada.

Av og til så provoserer hun meg med å drikke rød saft til kyllingmiddagen.

Eller at hun har på forskjellige påleggsvarianter på skivene.

Eller at hun ikke vet hvor nøklene er.

Og ettersom hun vet at jeg alltid har på meg en Lypsyl, så tar hun seg ikke bryet med å huske på det selv.

Jeg har jo.

Det verste er at jeg har blitt mer fleksibel og åpen for alternativer med årene.

Før var jeg verre.

Men det er forsatt ganske gale.

Har du noen slike eksempler? 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

2 Comments

  1. Ann Helèn

    24. juli 2013 at 18:15

    Vi har noen her i huset vi også..:P.
    Jeg syns de hele peanøttene(altså de som ikke har mistet den andre halvdelen sin i posen) er de som er gode.
    Min kjære MÅ ha volumknappen i bilen på partal

    Og så harjeg klart å vokse meg av noen også..:P :
    Vi har tallerker med en krussedull på den ene siden og kanten er bredere på den siden, så før måtte alle stå likt i maskinen..
    -kvikk Lunch ble uten unntak før spist ovenfra og ned, kjekslagene først- et og et lag og så det siste kjekslaget og mesteparten av sjokoladen til slutt.
    Og det beste ble alltid spist til sist. Jeg er oppvokst med at alt på tallerken skal spises opp, så ganske lenge etter at jeg flyttet ut også lot jeg det beste ligge igjen på tallerken til sist. 🙂

  2. Linda

    26. juli 2013 at 05:25

    Enig med dorullen! Har også ein (u)vane med å ikkje klare å ete den siste biten (den siste tyggen) av ei brødskive. Ikkje fordi eg er mett, men fordi den er «ekkel».

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)