For noen dager siden måtte jeg på do.
Jeg måtte tisse.
Enkelte bilder gjør seg virkelig ikke i farger. Og ta det med ro – bildet er bare en illustrasjon.
Men før jeg fikk tenkt tanken om å komme meg på do hadde Tove inntatt badet og satt i gang dusjen.
Ikke bare skulle hun dusje seg, men også føne håret, smøre seg inn med kremer og gudene vite hva hun egentlig driver på med der inne.
Dermed måtte jeg vente.
Så altfor, altfor lenge.
Kanskje ikke verdens største problem.
Det skjer heller ikke så ofte at vi må på do begge to samtidig.
Men jeg og Tove er veldig klare på en ting – den ene av oss går ikke på badet når den andre av oss er der.
Enkelt og greit.
Vi kjenner faktisk et par som kan – og pleier – å være på badet samtidig.
Der han kan gjøre sitt, mens hun gjør sitt.
Enten det er på den ene eller andre måten.
Ikke noe problem.
For meg er dette sinnssykt.
Det er totalt uforståelig.
Nesten litt urovekkende.
Det er mulig det er mange av dere som synes det er helt greit å gå på do sammen, og som ikke forstår hva det er jeg stresser med i dette innlegget.
Til dere vil jeg bare si «fint for dere».
Men jeg setter pris på litt alenetid når jeg er på badet og får panikken bare Tove lusker utenfor døren.
Så da vet dere det. 
