Da er det bare en uke igjen til termin, og i dag ser magen til Bollemor slik ut:

Bollemor – 30. september, 2012.
Morsomt å se tilbake på bildene vi tok tidligere i år, som for eksempel bildet under fra mai i år.

Bollemor – 28. mai, 2012.
Da er det bare en uke igjen til termin, og i dag ser magen til Bollemor slik ut:

Bollemor – 30. september, 2012.
Morsomt å se tilbake på bildene vi tok tidligere i år, som for eksempel bildet under fra mai i år.

Bollemor – 28. mai, 2012.
Ja, dagene går fort og i dag er det altså to uker til termin.
Ganske drøyt å tenke på.
Før helgen fikk jeg forresten høre noe jeg har ventet lenge på, nemlig «du er ikke den første som har blitt far i verden – du vet det?».

Bollemor – 23. september, 2012.
Jeg er sjokkert – ja, nesten litt skuffet over at denne meldingen ikke har kommet tidligere.
For den var ventet.
Men sånn er det.
Det er dette livet mitt handler om om dagen, så derfor er det dette jeg blogger om.
Og snakker om.
Og tenker på.
I tillegg til fotball da, selvfølgelig.
Denne meldingen kom selvsagt fra en som ikke har barn selv.
Og man merker veldig godt på tilbakemeldingene man får hvem som har barn og hvem som ikke har barn.
Selv har jeg alltid sagt at «jeg er glad i unger, men det er godt å levere dem tilbake til foreldrene etter noen timer».
Det kan jeg ikke gjøre denne gangen, men det går nok bra.
Tror faktisk det skal gå veldig greit, jeg.
For jeg har jo Bollemor.
Og troen på at det skal gå fint.
Et bedre utgangspunkt er det vanskelig å ha.
– Hva skal vi blogge om i dag da, spurte jeg.
– Vet ikke. Det skjer jo ikke så veldig mye spennende om dagen, svarte Tove.
– Nei, jeg vet. Men vi må blogge noe. Det har jeg lovet fansen. Kanskje vi skal ta noen bilder av deg, spurte jeg.
– Ja, ok. Det kan vi sikkert, svarte Tove.

Slik ser Bollemor ut i dag. Klikk på bildet for å se hvordan magen har utviklet seg de siste månedene.
Dermed ble det en aldri så liten fotosession ute på altanen i det fine været.
I morgen er det fire uker til termin og det er helt sinnssykt hvor fort dette året har gått.
Det mest spennende som skjer her hjemme om dagen er at både jeg og Tove brygger på ett eller annet.
Tove er tett i nesen og generelt snufsete, mens jeg kremter, pusser nesen og er litt småsløv i toppetasjen.
Håper det er noe forbipasserende!
Om ganske så nøyaktig fem uker har vi termin. Tenk på det!
Og da jeg glemte å ta Bollemor-bilde forrige uke, gjør jeg det nå.
Enda litt større, samme topp, men som Tove sier: – Jeg har på meg en annen bukse!

Bollemor – 3. september, 2012.
Myggstikkene fra forrige gang er vekke, men blodårene er en del mer synlige.
Tove er heller ikke like rask opp av sofaen som hun var for bare noen uker siden.
Så at ting er på gang er det ingen tvil om.
Blir mildt sagt fem spennende uker!
Under ser du hvordan hun har sett ut de siste månedene.

Bollemor – 28. juli, 2012.

Bollemor – 28. juni, 2012.

Bollemor – 28. mai, 2012.

Bollemor – 28. april, 2012.
Dette bildet tok jeg forrige uke.

Godt med kos.
Nasse synes nemlig det er stor stas at Tove er litt større enn hva hun pleier å være.
Det er nemlig mye bedre å ligge på henne – pluss at han kommer høyere opp når han sitter slik som på bildet.
Jeg tror Nasse har en anelse om at noe er på gang her i huset, men han vet nok ikke helt hva.
Blir spennende å se hvordan han reagerer.
Han skal i alle fall bli tatt godt vare på han også, slik at ingen føler seg forbigått.
Som vi kunne melde om tidligere i dag på våre Facebook-sider startet vi dagen med å besøke jordmor – eller fødedamen, som jeg kaller henne.
Da jeg den siste tiden har plaget vettet av Tove med tusenvis av spørsmål sa hun at jeg burde være med.
Så det ble jeg.
Og det angrer jeg ikke på – fødedamen var nemlig veldig kul.

Da Tove fikk se dette bildet, sa hun: – Er magen min SÅ stor???????
Nå skal vi ikke plage dere med alle slags mulige detaljer og tilbakemeldinger, men alt så bra ut, jeg fikk svar på spørsmålene mine og Tove fikk svar på spørsmålene hun hadde.
Men en ting vil jeg plage dere med og det er at mye kan tyde på at vi får en lang baby.
Når faren er 190 cm og moren er 180 cm er kanskje ikke det så rart.
Fødedamen sa i alle fall at målene hennes så langt kunne tyde på at vi får en liten røverinne på godt over halvmeteren.
Morsomt!
Ellers fikk jeg stilt noen spørsmål om det å være med på fødselen eller ikke, og som forventet møtte jeg både vennlighet og forståelse i svarene hennes.
Har ikke overraskende fått en del tilbakemeldinger på akkurat dette og det er fascinerende å se den røde tråden når det gjelder hvem som har støttet meg og hvem som har kalt meg for en pingle.
Det var i alle fall veldig ok å høre litt hva fødedamen hadde å si om saken.
Neste post på «programmet» blir å få en omvisning i fødehuset slik at vi vet litt om hvor vi skal, hvordan det ser ut og hva som er rutinene den dagen vi går fra å være to til å bli tre.
Tidligere i kveld dro jeg og Bollemor på senteret for å kjøpe myggnetting.
Ja, det høres kanskje litt pensjonist ut, men vi liker å ha vinduet åpent om natten og de siste nettene har vi blitt spist opp av mygg.
Derfor – myggnetting.
Men det ble handlet mer.
Selvsagt ble det det.
Tove fant noe babygreier hun bare måtte kjøpe og vips – så hadde vi brukt flere hundre kroner.
Så måtte vi ha softis for det er jo digg.
Avslutningsvis skulle vi handle noe juice på tilbud.
Resultat: Vi handlet for godt over 300 kroner.
Så sånn har vi det her hos oss.
By the way – jeg måtte ta bilde av Tove på vei inn på kjøpesenteret, for seriøst … hun er ganske hot, ikke sant?
Jeg synes i alle fall det!
Tror Tove kommer til å en ganske sexy mamma og det er noe Daddy Cool kan like.
Brum brum.
Jeg har som tidligere nevnt friuke.
Mine friuker består av å legge meg sent, sove lenge, ha fotball på TV-en, spille musikk og gjøre det jeg vil når jeg vil.

Bollemor i sofaen på en helt vanlig tirsdag.
Men både i går og i dag har Tove vært hjemme på dagtid ettersom hun har kveldsvakt på jobben.
Dermed blir rutinene mine satt ut av spill.
– Du trenger jo ikke bry deg om at jeg er hjemme, sier Tove.
Vel … jeg må jo det når jeg to dager på rad har blitt vekket av at Tove står og ser på meg og lurer på om jeg ikke skal stå opp snart.
Så står jeg opp og tusler ut i stuen.
Der er det håndballjentene som er på TV-en … ikke noe fotball.
For et opplegg.
I morgen og resten av uken skal hun heldigvis jobbe dagvakt.
Da får jeg tilbake friukerutinene mine.
For etter denne og den neste friuken min har vi termin.
Da må jeg legge opp til nye rutiner.
Og da er det viktig å benytte sjansen når man har den.
Jeg husker fremdeles kveldsvakten min onsdag 25. januar.
Det var da jeg fikk vite at Tove er gravid.
Den gang var det utrolig fjernt og utrolig lenge til, men nå har det gått over et halvt år og terminen er bare et par måneder unna.
Likevel føler jeg at vi har så god kontroll som det er mulig for oss å ha.
Jeg har verken panikk eller angst, men som en tidligere kollega sa til meg forrige uke:
– Panikken og angsten kommer!
Jeg fikk også følgende beskjed av kokkebroren til Tove mandag kveld:
– Du har sett for deg hvordan det kommer til å bli, sant? Gang det med tjue, og vi nærmer oss kanskje noe!
For all del … jeg tviler ikke et sekund på at de har rett begge to.
Men om jeg skulle få panikk, angst eller hva man skal kalle det, så tror jeg ikke det skjer fordi jeg skal få en datter, men mer fordi jeg er redd for at ikke alt skal gå bra.
Og vi har jo sett for oss hvordan det kommer til å bli, og må vi gange det med tjue, så får vi bare gange det med tjue.
Men som broren til Tove la til:
– Det er jo veldig moro, det er jo ikke det. Men gang det med tjue!
Jeg tror ikke det går en halvtime uten at jeg tenker på det som skal skje om bare noen måneder.
Man kan planlegge, ønske, gruble og vurdere til man blir grønn, men greien er at vi ikke kan gjøre så mye mer enn å vente.
Joda, vi har jo gjort alt i stand her hjemme, men det er også det eneste vi har kontroll over.
Selv om vi har navnet klart, kan det jo være en hellet annen som kommer ut.
Selv om vi ser for oss grining og skriking og lange våkenetter, kan det jo hende vi får en som er lik på foreldrene og som sover godt å lenge.
Man vet aldri.
Man må bare ta det som det kommer.
Så langt har i alle fall alt gått bra – bank i bordet.
Bollemor er i knallform, humøret er godt, vi tenker positivt og vi gleder oss.
Og jeg er fortsatt rolig.
Jeg vil gå så langt som å si at jeg at jeg er veldig rolig.
Det er slett ikke verst til meg å være.
Det er alltid hardt når vekkerklokken ringer 05.45 og man vet det bare er mandag.
Så også i dag.
Men jeg kom meg opp, fikk dusjet og kledd på meg og hastet avgårde til bussen.
Det mest frustrerende med å stå opp 05.45 er det faktum at Tove kan sove en hel time til før hun må stå opp.
Grr …
Men jeg får vel bare unne henne den ekstra timen slik situasjonen er om dagen.

En ganske blid meg. En lett avslappende Bollemor. Og et urovekkende rotete stuebord. En helt vanlig dag hos ektepar.com.
Uansett … arbeidsdagen gikk raskt og etter jobb dro jeg og kollega Anders på Fridays for å spise burger.
Alltid hyggelig.
Nå har jeg kommet hjem og skal snart se fotball.
Deretter skal Tove se håndball-kampen, men det gidder ikke jeg.
Håndball er jo bare gøy de siste to minuttene uansett.
Denne uken har vi en plan om å kjøpe den etterlengtede barnevognen.
Det blir spennende og du vet selvsagt hvor du først får vite hva slags vogn vi kommer til å kjøpe.
Riktig.
Her.
På favorittbloggen din, selvsagt!
Da har vi kommet til den 28. i måneden igjen, og dermed er det atter en gang klart for et oppdateringsbilde på hvordan magen til Tove ser ut.
Litt større og med et par flunkende nye myggstikk.

Bollemor – 28. juli, 2012.
Under ser du hvordan hun har sett ut de siste tre månedene.

Bollemor – 28. juni, 2012.

Bollemor – 28. mai, 2012.

Bollemor – 28. april, 2012.
Ja, du leste riktig.
Fra suiten vår.
For da vi ankom Strømstad i går fant ikke hotellet bestillingen vår.
Selv om jeg hadde med meg både bekreftelsen på det bestilte rommet og en mailutveksling med hotellet angående en dobbeltseng, så fant de ingenting i sine systemer.
Etter mye om og men (et par telefoner og tre forskjellige ansatte) var det en som fant navnet mitt i systemet, og etter enda mer om og men fant de ut av bestillingen min var lagt inn fra lørdag til søndag, og ikke fredag til lørdag slik jeg hadde bestilt og som det sto på bekreftelsen.

Bollemor koser seg i godstolen sin. I stuen. I suiten vår.
Dermed måtte de finne et annet rom til oss, men alt var opptatt.
Plutselig sier hun:
– Jeg må rett og slett booke dere inn på en suite. Går det bra?
Jeg svarte at det var helt ok.
– Så fint! Dere skal få rommet til samme prisen. Har dere mulighet til å vente ti minutter på rommet?
Vi går og spiser så lenge vi, svarte jeg.
Så vi gikk ned en bakke, bestilte oss mat og gledet oss til vi skulle få suiten vår.
Var det noen som sa at fredag 13. bringer ulykke?
En liten time senere fikk vi rommet, og da vi fikk nøklene hørte vi at prisen på en suite for et døgn er 3500 kroner.
Hva skal vi si … vi har ikke lov til å klage!
To etasjer.
To bad.
En helt syk utsikt.
Svær balkong.
To TV-er.
Ja, masse greier.
Så vi koste oss.

Utsikten var stuen vår.
Strømstad er en liten og trivelig by der det ikke skjer så altfor mye.
Spesielt ikke om du ikke har båt som ligger i havnen.
Men vi slappet av, spiste god mat, spradet rundt i havneområdet og koste oss skikkelig på suiten vår.
Med andre ord – et strålende døgn i Strømstad.
Besøk hotellets nettside her – Laholmen
NB! *Da jeg bestilte rommet hos hotels.com bestilte jeg med dobbeltseng. Da jeg fikk bekreftelsen sto det plutselig at rommet hadde to enkeltsenger. Derfor sendte jeg dem en mail og ba om dobbelseng.

Dobbeltsengern på soverommet vårt i 2. etasje. Over stuen. I suiten vår. ![]()

Suiten vår sett utenifra. Flott det.

Et stykk trøtt Bollemor. På en suite. I Strømstad.
Senere denne uken sier jeg ha det bra til Bollemor og drar på hyttetur med gutta i noen dager.
Planen er å fiske, grille, spise, snakke tull, spille FIFA og slappe av.
Det er Erik som står for hytte og båt, og sammen med vår ikke navngitte kompis skal nok vi få det riktig så trivelig.
Vi blir muligens fire stykker om fjerdemann får lov av sin bedre halvdel.
Det er ikke alle som har det like lett …
Sist gang jeg fisket var den 14. august i fjor, og da dro jeg i land denne røveren.

Meg og seien. I bakgrunnen står en misunnelig Erik. Hihi.
Målet må være det samme i år!
Bilder og referat kommer neste helg.
Da viser kalenderen den 28. i måneden, og av en eller annen grunn har dette blitt datoen der vi viser frem magen til Bollemor her i bloggen.
Slik ser hun ut i dag:

Bollemor – 28. juni, 2012.
Til sammenligning så hun slik ut den 28. i de to foregående månedene:

Bollemor – 28. mai, 2012.

Bollemor – 28. april, 2012.
Så er spørsmålet om Tove klarer å ha på seg forskjellige ting – både som topp og bukse – på de resterende bildene de neste månedene.
Hun imponerer nemlig så langt.
Tenkte det var på tide med en liten oppdatering på magen til Bollemor, og slik ser den ut i kveld:

Bollemor - 28. mai, 2012.
Til sammenligning så den slik ut for ganske nøyaktig en måned siden:

Bollemor - 29. april, 2012.
Som vi ser har magen til Bollemor blitt en del større.
Og det er jo bra, for da tyder det meste på at ting er på stell.
Akkurat nå prøver hun topper for å finne ut hvilke hun fortsatt kan bruke.
Skjønner ikke hva hun stresser med.
Jeg har hatt en mage som er mye større enn det der i flere år nå.
Det går seg til!
Bollemor er i gang med å sjekke hvilke klær hun kommer inn i, og kom tuslende inn her på kontoret i denne frekke varianten.
Nemlig bunad og singlet.

Tove synes selv dette var veldig kledelig.
– Veldig praktisk om været er fint og varmt, sier Tove.
Jeg for min del er jo blant Norges største motstandere av bunad, men synes dette var en urban variant som kunne ha fungert.
Men blir det å se i gatene i morgen?
Neppe.
Aller først vil jeg fortelle en historie fra turen vår til Rhodos.
Da vi landet forrige søndag måtte vi ta bussen fra flyet og inn til ankomsthallen på flyplassen.
Jeg og Tove var blant de siste som kom på den første bussen og det var bare ståplasser igjen.
Plutselig er det en kar som spør Tove om hun vil overta plassen hans, der en noe forfjamset bollemor svarer «nei, takk».
Så lener hun seg over til meg og spør: – Har jeg blitt så tjukk at folk vil reise seg for meg på bussen nå?
Jeg ler og svarer ærlig som jeg er at man kan jo se det på henne.
Tove fnyser lett, himler med øynene og konkluderer for seg selv med at magen var ekstra stor den dagen fordi hun var oppblåst etter flyturen.
(Spennende saker på gang denne uken – les mer under bildet)

Nytt bilde - nå litt brunere enn forrige gang.
Hun er nå til å spise opp også, da.
Men ja.
Denne uken blir spennende, for på onsdag skal vi på ultralyd igjen og går alt etter planen får vi vite om det blir en gutt eller en jente.
Det er jo mildt sagt spennende.
Ingen av oss har noen som helst forventerninger til verken det ene eller det andre, for det viktigste er at alt ser bra ut.
Dermed blir onsdagen en svært spennende dag for bollemor og meg.
Heisann, folkens!
Har dere savnet oss?
Vi har i alle fall savnet bloggen vår.
Nå er vi ganske trøtte og slitne, men ettersom det har blitt så lite blogging denne uken må jeg ta meg tid til noen ord i kveld.
Vi har storkost oss på Rhodos.
Nydelig vær (bortsett fra i går), mye bra mat og god stemning.
Bollemor er jo blid stort sett hele tiden, men hun blir alltid ekstra blid når det er sol og varmt.
Hun har selvsagt blitt knallbrun.
Verre med meg.
Men sånn er det jo bare.
Vi går en spennende uke i møte, noe jeg skal fortelle mer om i morgen.
Da skal dere også få forklaringen på dette bildet:

Ja, så sånn går no dagan.
Ukene går veldig fort. Nesten litt for fort, spør du meg.
Nå har vi kommet så langt at det første besøket hos jordmor er unnagjort.

Tove = bollemor. Bollemor = Tove.
Der snakket Tove om hvordan formen er, målet blodtrykket, hørte på hjerterytmen til ungen og fikk gode råd om hva hun må passe på når hun er på tur.
I tillegg fikk jeg et litt annerledes manneblad:

Tove har begynt å kalle meg for bollefar uten at jeg helt vet hva jeg synes om det.
Men ja … alt er på stell.
Magen til Tove er visstnok så stor som den bør være, og ettersom hun er så tynn kan det være muligheter for å kjenne noe liv om ikke så altfor lenge.
Det er jo mildt sagt spennende.
Les også: Slik så magen til Tove ut på søndag