Derfor skal jeg ikke skrive så altfor mye i dette innlegget.
Bildene er tatt på en liten en runde jeg hadde i Oslo sentrum i dag.
Blomsterhavet utenfor Oslo Domkirke.
Levende lys, kort, bilder og enorme mengder blomster.
Ødeleggelser etter bomben.
Det ligger fortsatt knust glass i gatene.
Hit, men ikke lenger. Store deler av Oslo er fortsatt stengt.
Lenger kommer man ikke. Bildet er tatt forbi en av politisperringene.
Det er plassert ut roser flere steder i Oslo sentrum.
Det er med skrekk jeg sitter her hjemme i stuen vår og ser på de uvirkelige TV-bildene fra Oslo sentrum.
For halvannen time siden var jeg der selv.
Uvirkelige scener i Oslo sentrum i dag. I den røde ringen er vinduene borte vekk.
Like etter 15.20 i dag smalt det noe helt for jævlig på kontoret vårt.
Vinduene ble trykket inn i lokalet og sammen med mine kolleger stormet jeg bort for å se.
Synet som møtte meg kommer til å sitte i meg i lang, lang tid.
Det var både røyk og objekter i luften.
Vi kunne se at vinduene var borte i regjeringsbygget og en grufull alarm pep høyt over hele området.
Folk løp forskrekket og uvitende rundt i gatene, og kolleger av meg som var ute kunne fortelle om det totale kaos.
Sjefen bestemte umiddelbart at jobben skulle flyttes fra sentrum til et tryggere sted.
Det er jeg glad for.
Nå sies det på nyhetene at en bil er observert like før eksplosjonen og nå er bilen borte.
Faen så skremmende.
Jeg kan ikke huske å ha vært så redd før, og jeg skjelver litt fremdeles.
Jeg ringte først til Tove, før jeg ringte til Marianne som jobber like ved der det eksploderte.
Deretter ringte jeg to kollegaer som muligens kunne ha vært i området.
Alle hadde det bra!
Nå har Tove blitt kalt inn til jobb på grunn av stor pågang med pasienter.
Selv skal jeg se på nyhetene og følge med utover kvelden.
Tankene går til alle som er rammet og frykten for at jeg kjenner noen er stor.
Terror i Norge?
Det er jo helt uvirkelige …