apr 252013
 

Vi deler mye her på bloggen, men vi er nysgjerrige på dere også, så derfor stiller jeg noen spørsmål med jevne mellomrom.

Spørsmålene kommer enten her på bloggen eller på Facebook-siden vår.

På vei hjem fra jobb i går bestemte jeg meg for å spørre dere om hvor lenge dere har vært sammen med deres bedre halvdel.

Responsen var helt vill!

Der en vanlig statusoppdatering fra oss blir sett av 3-400, ble gårsdagens spørsmål sett av over 1700 stykker!

Helt sykt!

Og for en respons.

Noen har vært sammen i bare noen måneder, men andre har vært sammen i utrolige 47 år.

Hadde en av gamlingene mine svart, så hadde det tallet blitt slått – de har nemlig vært gift i 49 år!

Jeg synes jeg og Tove har vært sammen lenge med våre 11 år i juni.

Men det er jo ingenting i forhold til det mange av dere som følger oss har.

Imponerende!

Det var i alle fall utrolig gøy med en så fantastisk respons og vi fikk til og med noen nye venner på Facebook.

Kjempestas – takk skal dere ha!

feb 262013
 

Ja, jeg vet – det er helt utrolig.

Jeg har ikke fått det med meg selv en gang.

Men bare les her:

Det skal være slutt mellom Tone Damli Aaberge og Aksel Hennie.

Det har vært å lese i de aller fleste mediene i dag.

Man kan også lese at en av grunnene til at dette etter all sannsynligher er sant, er fordi Aksel Hennie har sluttet å følge Tone på Twitter.

Tone skal også ha skjult hånden sin under «Idol»-sendingene, slik at publikum ikke kunne se den ringløse hånden.

Disse to tingene nevnes som en bekreftelse på at det er slutt mellom det norske superparet.

Og da får jeg litt panikken.

RINGLØS: Tove er sjokkert over at ektemannen har tatt av seg ringen.

RINGLØS: Tove er sjokkert over at ektemannen har tatt av seg ringen.

For jeg og Tove er ikke venner på Facebook.

Helt sant.

Og titt og ofte finner jeg gifteringen til Tove på badet, i stuen eller på nattbordet.

Ja, selv i skrivende stund har ikke jeg på meg gifteringen.

Den ligger ved siden av tastaturet på kontoret mitt.

Er dette tydelige tegn på at det muligens er slutt mellom meg og Tove?

Ikke for vår del.

Vi kan bekrefte at vi fremdeles er gift.

Men hadde vi vært kjendiser ville noe avisene og ukebladene spekulert grovt i et sjokkbrudd for ektepar.com.

:)

des 272012
 

Det er ikke så lenge siden jeg synes småbarnsforeldre var en pest og en plage.

Det verste er at jeg synes det fremdeles.

Derfor bruker jeg mye tid og krefter på å gjøre det jeg kan for ikke å bli en av de jeg selv synes er irriterende.

La meg ta noen eksempler:

Når jeg og Tove er på kjøpesenteret, i byen eller hvor det måtte være, er jeg opptatt av at vi triller vognen så langt til høyre som vi kan.

Da gir vi folk muligheten til å gå forbi og/eller passere oss i det tempoet de selv ønsker.

Jeg ser altfor ofte svimete småbarnsforeldre som vaser rundt midt i gaten, som plutselig stopper opp eller ikke tar noen hensyn til noen rundt seg.

Sånn vil ikke jeg bli.

Et annet eksempel:

Jeg vil ikke plage folk jeg kjenner med kalendere, kopper eller store bilder av småen vår.

Hvorfor gjør folk sånt?

En ting er å sende et bilde, eller en kalender med bilder av småen til besteforeldre, faddere eller barnløse onkler og tanter som synes det er stas med en ny nevø eller niese.

Det forstår jeg.

Men når folk med egne unger får en kalender med en annen unge på enn sin egen, blir det jo bare teit.

Synes jeg.

Og joda, vi har sendt ut julekort med småen på, men med et julekort er det ingen forventning til at det skal henge på stueveggen eller på kjøkkenet.

Julekort står fremme til litt ut på nyåret, og da pakkes de vekk eller kastes.

Jeg kunne sikkert nevnt ti eksempler til, men gir meg her.

Poenget mitt er at foreldre ofte blir så veldig opptatt av seg selv og sine at de glemmer folkene rundt.

Og det sier du som har egen blogg der du kun blogger om den der ungen din?

Denne tilbakemelding får jeg hver gang jeg snakker om temaet.

Men ja.

Jeg har egen blogg der jeg kan plage de som vil bli plaget med familielivet vårt.

Det er valgfritt å følge oss.

Jeg skriver svært sjelden om småen på min private Facebook-profil.

Jeg vet ikke en gang om jeg har lastet opp noen bilder av henne der.

Men det betyr ikke at jeg ikke elsker å snakke om henne og vise frem bilder av henne.

For det gjør jeg.

Jeg vil bare skåne alle de som ikke er så interessert i hva en smådesperat fyr som meg har å melde.

For jeg er jo irriterende selv også … det vet jeg jo … jeg er tross alt småbarnsfar! :)

okt 212012
 

I går kveld la jeg ut et bilde av min far (Madelens farfar) der han holdt en svær pakke de kom med i går.

Bildet kan du se på Facebook-sidene våre

Uten tvil den største pakken småen har fått så langt.

Og som noen av dere tippet – her er svaret:

Her er det både kuer og greier. Skal nok bli festlig.

En babygym!

Den ser både morsom og fargerik ut, så den kommer garantert til å falle i smak.

Men hvor gamle er babyer når de synes sånt er fett? Finnes det noen regler for det?

Hjelp meg dere erfarne foreldre der ute! :)

Farmor og farfar kommer på besøk i dag også, og da har de med seg flere presanger.

okt 162012
 

Bloggen vår er i vinden som aldri før og i dag er vi toppsak på mammanett.no.

Klikk på bildet for å besøke mammanett.no.

Dette synes vi er stor stas, og det er veldig hyggelig at flere og flere får øynene opp for vår lille, men koselige blogg.

I dag har vi også passert 200 venner på Facebook og vi kan ikke gjøre annet enn å takke og bukke for at dere vil følge oss der også.

Vi har til og med fått tilbakemeldinger på at Facebook-oppdateringene våre er morsomme å følge med på! :)

Morsomt!

Nå skal jeg lage middag og passe på småen mens Tove er på vei til postkontoret for å hente enda en pakke.

Jeg kan ikke få sagt hvor gøy jeg synes det er med alle disse pakkene om dagen.

Håper det fortsetter til langt over jul! :)

Innleggene mammanett.no referer til er disse:

Her får du første halvdel av «historien om natt til 1. oktober, 2012»

Her får du andre halvdel om «historien om natt til 1. oktober, 2012»

okt 042012
 

De siste dagers hendelser har gjort at tallene på bloggen vår har tatt helt av.

Det synes vi er utrolig morsomt.

Mye vil som kjent ha mer, og nå er målet vårt 200 venner på Facebook!

Det vil si … målet vårt er mange tusen venner på Facebook, men første delmål er 200 stykker. :)

Vil du hjelpe oss? Da er du bare et klikk unna – og husk og spre ordet til andre som kan like bloggen vår:

Det er i alle fall utrolig stas at så mange har fulgt oss disse dagene, og jeg håper mange av dere blir med oss videre.

Tror det kan være mye spennende i vente her på bloggen vår også i dagene, ukene, månedene og årene som kommer.

Konkurranse har vi også – den blir du med på ved å klikke her

Blogglisten har vi nå være inne blant topp 100 i to dager på rad, og det trives vi godt med.

82. plass? Kult, ikke sant? :)

sept 222012
 

Det siste knappe året har bloggen vår blitt enormt mye mer populær enn hva den var det første året den eksisterte.

Det har gjerne sine naturlige grunner.

Vi synes i alle fall det er veldig hyggelig at så mange vil lese om oss.

Samtidig som det har blitt flere og flere som følger oss har også bloggen vår utviklet seg litt.

Kanskje ikke så synlig, men et par småting har skjedd.

Det aller siste nye er dette:

Fire helt tilfedig utvalgte innlegg dukker opp nederst i hvert innlegg.

Fra og med i dag vil dere finne fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com sin historie nederst i hvert innlegg.

Dette gir dere sjansen til å bli enda bedre kjent med oss, og for vår egen del er dette en morsom måte å lese igjen alt det rare vi har blogget om.

Og det beste av alt – dere får tilbrakt mer tid på favorittbloggen deres! :)

Det andre nye vi har holdt litt på med i det siste er Instagram.

Vi er på Instagram. Søk opp «ektepar» og følg oss om du vil! :)

Instagram er en gratis tjeneste der man deler bilder med alle som vil se.

For oss er det en strålende fin måte å vise enda litt mer av hverdagen vår på, for tro det eller ei – vi blogger ikke alt.

I tiden fremover – når vi er et sted med begrenset internettilgang – vil det være Instagram vi kommuniserer gjennom.

I alle fall til vi får tilbake internett og kan fortelle enda mer her på ektepar.com.

Instagram kan du laste ned til mobiltelefonen din her

Og fortvil ikke – om du ikke har – eller vil ha – Instagram på mobiltelefonen din, kan du se ALLE bildene i høyrestolpen på bloggen vår.

Altså … bare se til høyre og du vil se seks bilder under hverandre. Disse bildene blir oppdatert bare sekunder etter at vi har tatt et nytt bilder.

Morsomt, synes vi! :) ————————————————————————————————————–>

Og så har vi selvsagt Facebook-siden vår der vi stadig får nye venner.

Det er det gøyeste i hele verden!

En ting er at det er kjekt å se gamle kjente som vil følge oss.

Men det er nesten hyggeligere når totalt ukjente mennesker liker bloggen vår og vil følge oss på Facebook også!

Det første målet vårt var å få 100 venner.

Nå har vi 125 venner på Facebook og drømmen er å passere 200 stykker om ikke så altfor lenge.

Et hårete mål, men det må man ha! :)

Er du ikke venn med ektepar.com på Facebook?

Da er du bare et klikk unna i boksen nedenfor … *hint, hint* …

mar 132012
 

Jeg elsker å snike på Facebook.

Det er ikke vits å legge noe skjul på det.

Jeg spionerer på bilder, venner, info og det som måtte være.

Jeg er nysgjerrig.

Men jeg er også interessert.

For som de aller fleste av dere vet så elsker jeg å prate.

Snakke om ting som kanskje ikke er så normalt å snakke om.

Og sånt finner man som oftest på Facebook.

Den første – og UTROLIG sære oppdagelsen – kom på søndag.

Av en eller annen grunn havnet jeg på profilen til en halvbekjent fra Åsane.

Der ser jeg at hun er «in a relationship with» en fyr jeg har sett før.

Ikke så rart, kanskje, ettersom hun er fra Åsane … men … den fyren har jeg sett her.

Her hvor jeg bor nå.

Så, for å gjøre en lang historie kort, viser det seg at han bor i nabohuset.

Her.

På østlandet.

Hun jeg kjenner litt til fra Åsane er altså sammen med naboen min her hvor jeg bor nå.

Det er jo ganske sykt.

Sånn egentlig.

Hva er oddsen, liksom?

Og i går skjedde det noe artig igjen.

Jeg ble venn med en kollega på jobben og skulle inn på siden hans for å snike etter hvor gammel han er.

Det har jeg nemlig lurt på en stund.

Plutselig så jeg dette bildet ...

Men det første jeg biter meg merke i er det ene lille bildet jeg ser på profilen hans.

Han har bilde av et bordhockeybrett.

Så viser det seg altså at fyren har deltatt i NM og spilte et lokalt sluttspill senest for få dager siden.

Hallo?

Jeg elsker jo bordhockey!

Tør ikke tenke på hvor mange timer jeg har spilt bordhockey de siste årene.

For ikke å snakke om i ungdomsårene.

Så takket være Facebook knyttet vi helt nye bånd på jobben i går.

Og plutselig dukket det opp flere med bordhockeykarrierer bak seg.

En kunne melde om at han var en vass spiller i perioden 1989 til 1992.

En annen kunne melde om heftig spilling i militæret.

Ja, folk begynte til og med å trekke frem enkeltkamper fra gamledager.

Så godt sitter minnene.

Så nå må vi spille bordhockey.

Helt seriøst.

For bordhockey er fantastisk.

Nesten like fantastisk som hva Facebook er når det gjelder å finne morsom og i utgangspunktet unyttig informasjon om folk du trodde du kjente.

mar 082012
 

I dag fikk jeg en gledelig melding på jobben.

Gutta i broom.no har fått øynene opp for ektepar.com.

Sånt liker jeg.

To av dem hadde lest bloggen vår i går kveld (ja, til og med på sengen) og en av gutta hadde brukt deler av arbeidstiden sin til å lese om mitt og Tove sine høyinteressante liv.

Jeg skulle egentlig ta bilde av dem men da det var nok å gjøre på jobben fikk jeg ikke tid.

I dag.

Men bilde kommer – det lover jeg.

Vil du se hva broom.no driver med bør du klikke her

Ellers fikk vi en ny venn på Facebook-siden vår forrige dagen.

Det var hyggelig.

En gammel klassevenninne fra ungdomsskolen.

Jeg var egentlig litt redd henne, men ikke så redd som jeg var for andre.

Du blir i alle fall venn med oss på Facebook her

I dag skjer det ikke så mye her hjemme hos oss.

Vi har gått tur og skal nå tilbringe resten av kvelden foran TV-en.

feb 142012
 

I dag er det den store kjærlighetsdagen, og for oss som er på Facebook har det vært et rent mareritt å lese alle de forskjellige kjærlighetserklæringene folk klarer å lire av seg.

Noen har hyllet ektemannen sin, andre har hyllet kjæresten.

Noen har hyllet selve kjærligheten, mens andre har hyllet ungene sine.

Ja, jeg så til og med noen som hyllet hunden sin.

Det er liksom ikke måte på hvor mange og hvor mye man skal hylle på en dag som dette.

Jeg skjønner det ikke.

Mistforstå meg rett – jeg skjønner at man vil hylle den man er glad i.

Greit nok det.

Men jeg skjønner ikke at man må gjøre det slik at alle kan se det.

Er ikke det viktigste at den det gjelder vet om det?

Hadde Tove skrevet en melding på Facebook-veggen min der det sto noe ala «Gratulerer med dagen. Elsker deg», så hadde jeg trodd det var noe alvorlig gale.

Det hadde vært helt utrolig merkelig.

Hun hadde garantert følt det samme om hilsenen kom fra meg.

Vi er heller ikke noe klengete når vi er ute blant folk. Behovet er der ikke.

Andre par diller og duller med hverandre og elsker å fortelle verden – spesielt på Facebook – om hvor fantastiske kjærester de har, hvor mye de elsker hverandre og bla, bla og mere bla.

Jeg vet ikke hvorfor, men vi har kanskje ikke det samme behovet for å fortelle alt og alle om hva vi føler for hverandre.

Kanskje det er derfor vi giftet oss i det stille også?

Vi hadde ikke noe behov for en hel dag som kun handlet om oss.

Vi lar disse tingene være mellom oss to det gjelder, uten å involvere så veldig mange andre.

Nå vet jeg at flere av dere (jeg tror til og med jeg kan navngi dere) tenker noe ala «men å plage oss med denne forbanna bloggen, det gjør dere», og det er en ærlig tanke det.

Men her plager vi dere med trivielle, hverdagslige og forhåpentligvis morsomme ting, som igjen gjør at det dere sitter igjen med en god følelse fremfor å være irritert.

Hadde bloggen handlet om uendelig lange kjærlighetserklæringer til Tove, tror jeg dere hadde blitt ganske så leie.

Heldigvis for dere (og oss) er verken jeg eller Tove skapt til å være klissete.

Vi er kanskje ikke som alle andre, men det er vi veldig glade for.

«Valentines Day» ble litt amputert for vår del i år ettersom Tove jobber i kveld.

Men det trenger ikke å bety at vi ikke har overrasket hverandre med noe hyggelig likevel.

Vi trenger bare ikke å dele det med dere … :)

Noen foretrekker å sende en kjærlighetsmelding på Facebook, mens andre ... :)

nov 062011
 

Ok.

For å fortelle bakgrunnen for hele historien.

Jeg slet med å få tak i cupfinalebillett.

Virkelig.

Jeg var selv sikker på at det skulle gå i orden ettersom jeg har en del ganske gode kontakter.

Dette er Jørgen. Min leverandør av cupfinalebilletter.

Men det gikk ikke.

Ikke i det hele tatt.

Og på onsdag, da jeg og Tove var i Berlin, fikk jeg to nedslående meldinger på ett minutt.

Mine to siste håp kunne fortelle at de også slet.

Det var rett og slett for vanskelig å skaffe cupfinalebilletter.

I et desperat siste forsøk skrev jeg en like desperat melding på Facebook.

Kan noen hjelpe meg, please?

Da vi landet på Gardermoen hadde jeg fått svar.

En gammel klassekamerat fra barne- og ungdomsskolen hadde en billett til overs.

Den kunne jeg få.

Først trodde jeg det var tull.

Så innså jeg at det var ekte.

Jeg skulle få billetten han hadde til overs.

Så fantastisk.

Fredag kveld møtte jeg dermed Jørgen og faren.

Det er sikkert 15 år siden jeg så dem sist.

Likevel gikk praten veldig greit og det var riktig så hyggelig å se dem igjen.

Jørgen er gift, har to barn, god jobb og var egentlig ganske lik den Jørgen jeg kjente for 15 år siden også.

For i gamle dager var vi mye med hverandre.

Vi gikk på skole sammen.

Og vi spilte fotball sammen.

Jeg kan til og med huske opp til flere ganger vi var på Åsane Senter sammen også.

Dermed ble det et utrolig hyggelig gjensyn her i Oslo denne helgen, noe jeg satte stor pris på! :)

Gamle lagkamerater er vi også! Jørgen til venstre. Jeg til høyre.

nov 032011
 

I dag har jeg bursdag!

Det betyr et økende antall gratulasjoner og et synkende antall presanger.

Sånn er det å bli gammel.

Gaven på fanget er fra Tove. Den andre er fra Nasse.

Jeg har fått godt over 100 hilsener på Facebook.

Ja, det kan godt hende jeg har fått mange flere enn det.

Jeg har fått fem SMS-er og det er to stykker som har ringt meg for å gratulere meg med dagen.

To av det jeg ser på som mine beste venner har ikke gitt lyd fra seg.

Det er notert.

Alle i familien har husket bursdagen min.

Den siste SMS-en kom 22.37.

Jeg har levd sånn cirka i 280.512 timer.

Dette er min uke nummer 1670.

Og i presangene du ser på bildet var det en dyne, en pose med sjokoladenisser og et gavekort på en bokbutikk.

Legger vi til at jeg også har fått en cupfinalebillett fra svært uventet hold, har dette vært en strålende flott bursdag! :)

Så blir det spennende å se om noen (eventuelt hvem) gir lyd fra seg innen midnatt.

okt 212011
 

Skattelistene er ute i dag og nettmediene strør om seg med saker om hvem som tjente mest og minst av alt og alle.

I denne saken kan man blant annet lese om at Norges mest populære blogger tjente nesten en halv million kroner på bloggingen sin i fjor.

Og da lurer du kanskje på hvor mye ektepar.com tjener i løpet av et år?

Og hva vi får av fordeler, rabatter, invitasjoner og så videre?

Det skal jeg fortelle deg nå.

Absolutt ingenting!

Ja, vi har noen Google – annonser på siden vår, men de har jeg der for at det skal være litt bevegelse eller flyt på siden.

Det er rett og slett av skjønnhetsmessige grunner.

Det er mulig vi tjener noe på at folk klikker på annonsene, men sist jeg sjekket – for lenge siden – var et klikk verdt to øre eller noe.

Man blir altså ikke rik.

Ellers har vi absolutt ingenting som på bloggen vår som gjør at vi tjener penger på den.

Så sånn er det.

Pengene våre tjener vi på skikkelig vis. :)

Her skal det sies at vi de siste ukene faktisk har blitt kontaktet av to forskjellige nettsteder som vil at vi skal skrive om dem mot en form for kompensasjon, men da det ville vært utrolig rart for ektepar.com å skrive om disse nettstedene – og forespørslene minner om god, gammeldags tekstreklame – har vi takket høflig nei.

Så … får vi noen fordeler, rabatter eller invitasjoner?

Nei.

Ingenting.

Det virker rett og slett ikke som at ektepar.com er like interessant for markedet der ute som bloggene til disse blonde damene som skriver om helse og mote og sånn.

Og det er greit det.

Det er kanskje ikke så moro å reklamere på en blogg om et ektepar i begynnelsen av 30 – årene og deres ganske så kjedelige liv.

Men det hindrer oss ikke i å fortsette med bloggingen.

Snarere tvert i mot.

Vi skal fortsette.

Målet er hundre fans på Facebook. Nå er vi 81.

Målet er å få folk til å smile, ja, kanskje riste litt på hodet og himle med øynene.

Målet er å gi leserne en annerledes og hyggelig bloggopplevelse.

Lykkes vi med dette er vi fornøyde.

Så får andre bare tjene så mye de vil på bloggene sine. :)

jul 232011
 

Jeg jobbet til klokken 3 i natt og ble vitne til hvordan sosiale medier virker på både godt og vondt.

Tidligere på dagen må jeg ha vært blant landets første til å poste noe om Oslo-bomben på Facebook.

Jeg la ut en Facebook-melding innen 30 sekunder etter smellet.

Rundt klokken 00.30 publiserte TV 2 et sladdet bilde av mannen.

Like etter begynte navnet hans å florere både på Twitter og Facebook, og like før klokken 1 satt jeg og så på gjerningmannens Facebook-profil.

Da var det allerede opprettet hatgrupper mot mannen på Facebook.

På både Google og Kvasir søkte enorme folkemengder på navnet hans.

Alle visste det.

Sky News var et av de første nettstedene som publiserte hele navnet hans, og ikke lenge etter gjorde VG og TV 2 det samme.

I dag vet alle hva han heter og hvordan har ser ut.

Ingen vil noen gang glemme det.

Mange av ungdommene fra Utøya brukte Twitter for å kommunisere med resten av oss.

Noen av dem tok bilder.

Et av bildene er det drøyeste jeg har sett i hele mitt liv.

Jeg unner ingen andre å se det.

Det har brent seg fast i hodet mitt.

Flere har også blogget om den tragiske hendelsen på Utøya.

- Jeg bestemte meg for å reise meg. Jeg hadde ligget oppå et lik. To lik lå på meg, skriver Prableen Kaur i sin blogg.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese det innlegget.

Sterke, sterke saker.

Les innlegget her

apr 172011
 

Den klassiske krimserien ble sendt på NRK i 1989.

Jeg har svært traumatiske minner fra denne serien.

Jeg var tross alt bare ni år gammel da den ble sendt.

Men «Marerittet» er en klassiker fra NRK.

Jeg husker den egentlig som en påskekrim, men etter å ha lest litt rundt viser det seg at den ble sendt på høsten i 1989.

Det er ikke alt jeg husker i detaljer, men handlingen var lagt til Nord-Norge og det var Kjersti Holmen og Tomas von Brömsen som hadde hovedrollene.

Serien var dritskummel og jeg kunne godt tenke meg å se den igjen – bare for moro skyld.

Skumle ting fra barndommen har nemlig en tendens til å ikke være så veldig skummelt likevel.

I følge Wikipedia hadde den siste episoden vanvittige 2 millioner seere, men likevel ble serien dømt nord og ned.

Det finnes faktisk en egen Facebook-gruppe som vil at NRK enten skal sende serien i reprise eller gi den ut på DVD.

Og skulle du fortsatt ikke huske «Marerittet», anbefaler jeg deg å bla igjennom bildene på seriens Facebook-side.

apr 062011
 

Med jevne mellomrom får jeg opp forslag til mennesker jeg kanskje kjenner på Facebook, og det er utrolig hvem, og ikke minst hva slags mennesker som dukker opp på den listen.

Tar jeg en rask titt innom «People you may know»-listen akkurat nå, får jeg opp alt fra foreldrene til gamle klassekamerater til kjente TV-fjes og modeller av den barmfagre sorten.

Kjenner jeg alle disse menneskene?

Jeg får også opp en rekke navn jeg ikke aner hvem er … selv om vi har over 30 felles bekjente.

Av kjente og profilerte mennesker har jeg f.eks fire felles bekjente med «Skal vi danse»-dommeren Trine Dehli Cleve.

Jeg har ni felles bekjente med programleder Silje Stang og åtte felles bekjente med countrydamen Liv Marit Wedvik.

Utrolige 19 bekjente har jeg med Charlotte Thorstvedt, mens jeg har 12 felles venner med Katarina Flatland og Arve Juritzen.

Jeg har ti felles bekjente med Petter Pilgaard og ni med Mira Craig.

Ja, til og med Elisabeth Andreassen og Abid Raja dukker opp på «People You May Know»-listen min.

I tillegg til utrolig mange journalister – både på nett, i avis og på TV, flommer listen min over av modeller av diverse slag.

En rask titt viser at jeg har en rekke bekjente med både FHMs egen sexekspert, Ann Mari Olsen, barmfagre Camilla Jacobsen og Janis Maria Wilson, det nye stjerneskuddet Magrete Isabell Løvbrekke og en eller annen Louise Angelica – som jeg rett og slett ikke aner hvem er.

Ja, selv Jenna Bentley, en meget barmfager og omdiskutert amerikansk puppedame, har jeg en felles venn med.

Jeg ser også flere kjente fjes fra der jeg en gang bodde, men dette er mennesker jeg har gått i parallellklasse med, sett på bussen eller kanskje vekslet et par ord med i en eller annen festlig sammenheng.

Så hva er egentlig poenget med denne «People You May Know»-listen?

Hvor godt bør man kjenne dem før man adder dem?

Jeg har jo faktisk snakket med Elisabeth Andreassen en gang i tiden. Er det nok til å adde henne? Vi har jo flere felles bekjente.

Eller må man ha ført flere samtaler over en lenger periode?

Er listen til for at jeg skal finne gamle venner jeg har glemt? Vil jeg i såfall være venn med dem? Hvis jeg har glemt dem, liksom?

Jeg blir forvirret. Jeg klarer ikke å forholde meg til «People You May Know»-listen.

Jeg skjønner ikke hvorfor den er der.

Men bare si i fra om du vil være venn med meg, altså.

Bare hyggelig, det.

mar 222011
 

Jeg ble så glad da jeg sjekket newsfeeden min på Facebook i dag.

Bare se her:

Vi har fått vår første kjendisfan!

Selveste Anette-Marie Antonsen er fan av Facebook-gruppen vår!

Utrolig stas.

Jeg hadde som delmål å få 50 fans innen kort tid.

Nå har vi 39.

Jeg har troen på at vi kan bli 50 stykker innen mars er forbi.

Kanskje du vil hjelpe oss?

Det er så enkelt som å klikke «Like» i boksen til høyre.

Her på ektepar.com skrives det om svært dagligdagse ting som trening, middager, livet som gift, reiser og av og til et seriøst innlegg eller to.

Målet er å gi dere et innblikk i vår hverdag. Lar du deg underholde så mye at du både smiler og ler har vi oppnådd det vi ønsker.

Hvis det ikke frister kan du jo kanskje besøke Anette-Marie sin blogg istedenfor:

Besøk bloggen til Anette-Marie her

feb 192011
 

Da jeg forrige kvelden publiserte innlegget om å miste håret som 18-åring, hadde jeg aldri trodd at responsen skulle bli så overveldende som den ble.

Jeg har fått kommentarer i bloggen og på Facebook.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk jeg ikke trodde besøkte ektepar.com, og komplimenter fra folk som vanligvis ikke deler ut så altfor mye av den slags.

I alle fall ikke til meg.

Hele 29 stykker har trykket på «Like»-knappen nederst i innlegget, og superbloggeren Anette-Marie delte innlegget på sin fanside på Facebook.

Jeg fikk til og med en SMS fra en gammel bekjent, og for å toppe det hele ble jeg kontaktet av et kjent nettsted som kanskje vil lage en sak på meg og menn som mister håret i ung alder.

Makan til respons!

Så da sitter jeg her da. Og tenker.

Er det dette folk vil ha?

Seriøse innlegg som handler om opp- og nedturer her i livet?

Eller er kanskje en blanding det beste?

Målet med bloggen var jo i utgangspunktet å underholde. Fortelle dere hva som skjer i mitt og Toves liv.

Men den tar kanskje ikke skade av et seriøst innlegg eller to med jevne mellomrom?

Jeg skal tenke på det.

Og for all del – gi meg gjerne en tilbakemelding eller hjelp meg med tenkingen.

Det er tross alt du som skal lese det jeg skriver.

feb 162011
 

Jeg og Tove – ektepar.com – utvikler oss stadig.

Det gjør bloggen vår også.

Denne uken har vi to nye ting på plass i bloggen.

1. Ny mailadresse: ektepar@ektepar.com

2. Og en egen Facebook-boks til høyre hvor du kan like oss – og det vet vi jo at du gjør.

Mailadressen har vi endret fordi den gamle var så utrolig lang. Og så virker det så mye mer profesjonelt med en ektepar.com-adresse.

Facebook-boksen har vi lagt ut i håp om å passere 50 stykker i løpet av kort tid. Gjør vi ikke det fjerner vi bare boksen igjen. :)

Vil i samme slengen benytte sjansen til å ønske alle nye lesere velkommen!

feb 092011
 

Det er noen måneder siden vi startet med denne bloggen her på ektepar.com, og vi er veldig glade for alle dere som leser om og følger oss i vår ganske så vanlige hverdag.

Bloggen er kanskje ikke den mest sexy i verden, men jeg – som står for de fleste innleggene her – gjør så godt jeg kan.

Mange av dere lurer på hva Tove, min kone, sin rolle er oppi det hele. Hun blogger jo aldri.

Vel, til dere kan jeg fortelle at jeg sjekker alltid med henne før jeg legger ut innlegg som kan være litt på kanten.

Og hun er min rådgiver og krasseste kritiker. Etter meg selv.

Hun er dermed svært delaktig, men liker å jobbe i kulissene.

I dag har det skjedd to fantastiske ting her på ektepar.com.

1. Jeg har endelig fått hjelp til å fikse et tittelproblem. Det betyr med andre ord at jeg også kan bruke æ, ø og å i overskriftene.

2. Jeg har fått satt inn en «Like this»-knapp i bunnen på hvert innlegg.

Det siste vet jeg ikke helt hva poenget er med, men det er i alle fall lettere for dere som stikker innom å klikke på «Like this»-knappen om dere liker det, enn det er å legge igjen en kommentar.

Og jeg synes det er kjekt med en eller annen slags form for tilbakemelding – derfor denne «Like this»-knappen.

Legger vi til at blogglisten.no har laget en utrolig mye mer lekker «Følg på blogglisten»-knapp, så har det skjedd ganske mye her på bloggen vår de siste dagene.

Og for all del – bare følg oss – det hadde vært kjempehyggelig!

Jeg leker også med tanken om en egen Facebook-gruppe, og muligens et par andre småting som eventuelt vil komme etter hvert.

I bunn og grunn synes jeg, og vi, det er ganske moro med ektepar.com, og håper du synes det samme!