Fordi jeg fortjener det

 I hjemmet  
aug 162012
 

Av og til melder det seg noen behov hos meg.

Som for eksempel å kjøpe meg mange filmer.

I går fikk jeg dette behovet og resultatet ble sju nye filmer i samlingen.

En sett – seks igjen.

Jeg har alltid likt film og ser stort sett alt mulig bortsett fra idiotiske science fiction-filmer og overdrevne volds- og grøsserfilmer.

Misforstå meg rett – ingenting er som en god voldsfilm, men mye av det som lages vipper over til å bli uinteressant og da faller jeg av.

Tove derimot har et helt annet syn på filmer enn hva jeg har, og noe sier meg at hun deler dette synet med svært mange damer.

Si i fra om jeg tar feil.

Her lister jeg opp et par ting som kjennetegner Tove og hennes syn på filmer:

- Alle filmer er som regel akkurat like gode, eller «helt greie» som Tove sier. Det har ingen betydning om vi nettopp har sett et tre timer langt krigsdrama eller en 80 minutter ellevill komedie. Konklusjonen til Tove er garantert at begge filmene var «helt greie».

- Tove vil helst ikke se filmer som varer lenger enn 1 time og 50 minutter. 1 time og 23 minutter er perfekt.

- Svart/hvitt-filmer er uinteressant.

- Tove kan plutselig begynne å bla i et ukeblad mens vi ser film. Dette irriterer meg noe grenseløst.

- Hun kan også finne på å gå på do midt i filmen, men «det er ikke så nøye med å stoppe filmen».

Av filmene jeg kjøpte i går var tre av dem ment for Tove.

Den ene filmen handler om et nygift par som skal feire bryllupsreisen på en fin øy, men så blir noen drept på øyen og oppholdet blir et mareritt.

Den andre filmen handler om to kompiser der han ene er etablert småbarnsfar mens han andre er en rundbrenner av rang. Plutselig bytter de liv.

Og den tredje filmen er den siste American Pie-filmen, og American Pie-filmene er jo en elleville komedier.

Med andre ord – tre typiske Tove-filmer. :)

De andre får jeg se når Tove har lagt seg eller er på jobb.

Når jeg ikke skal se film denne helgen skal jeg se fotball.

Lørdag starter Premier League igjen og i dag har jeg kjøpt meg fotballbladet FourFourTwo sitt kick-off-nummer.

Det skal jeg kose meg med i to dager før det hele sparkes i gang lørdag klokken 16.

Gleder meg!

Filmer og fotballblad. Fordi jeg fortjener det.

Jobb, hamburger, fotball og litt OL

 I hjemmet  
jul 302012
 

Det er alltid hardt når vekkerklokken ringer 05.45 og man vet det bare er mandag.

Så også i dag.

Men jeg kom meg opp, fikk dusjet og kledd på meg og hastet avgårde til bussen.

Det mest frustrerende med å stå opp 05.45 er det faktum at Tove kan sove en hel time til før hun må stå opp.

Grr …

Men jeg får vel bare unne henne den ekstra timen slik situasjonen er om dagen. :)

En ganske blid meg. En lett avslappende Bollemor. Og et urovekkende rotete stuebord. En helt vanlig dag hos ektepar.com.

Uansett … arbeidsdagen gikk raskt og etter jobb dro jeg og kollega Anders på Fridays for å spise burger.

Alltid hyggelig.

Nå har jeg kommet hjem og skal snart se fotball.

Deretter skal Tove se håndball-kampen, men det gidder ikke jeg.

Håndball er jo bare gøy de siste to minuttene uansett.

Denne uken har vi en plan om å kjøpe den etterlengtede barnevognen.

Det blir spennende og du vet selvsagt hvor du først får vite hva slags vogn vi kommer til å kjøpe.

Riktig.

Her.

På favorittbloggen din, selvsagt! :)

I går var jeg og spiste med disse to kjekkasene

 I hjemmet  
apr 262012
 

Det har blitt lite blogging de siste dagene og det er det mange grunner til.

En av grunnene er disse to knasingene:

Knoll og Tott.

Etter jobb i går havnet jeg nemlig på Fridays for en matbit med guttene du ser på bildet over.

Det er to kollegaer som av en eller annen grunn fikk demonøyne light da jeg foreviget dem i går.

Han til venstre skal snart gifte seg og hadde i går sin verste dag på jobben på lang, lang tid i går.

Han til høyre er singel, men ikke søkende.

Sier han.

Begge er veldig greie og vi hadde en riktig så trivelig stund rundt middagsbordet.

De to siste kveldene har det også gått mye tid til å se fotball.

Semifinalene i Champions League ble to elleville kamper som var vel verdt tiden det tok.

Lange, og tildels svært slitsomme, dager på jobb har også gjort sitt til at PC-en ikke frister så altfor mye når man kommer hjem.

I tillegg har vaskemaskinen vår så smått begynt å synge på siste verset.

Det plager meg veldig.

Tove har også vært på farten de siste dagene.

I tillegg til å jobbe litt ymse med både dag- og kveldsvakter, har hun i dag vært på gravidebesøk hos Karoline på landet.

Gravidebesøk betyr at Tove, som er gravid, har vært på besøk hos en som har erfaring med å være gravid.

De hadde hatt det kjekt!

Men nå er det torsdag og snart helg, så da får jeg forhåpentligvis tid og overskudd til litt blogging.

Har nemlig noen veldig voksne innlegg på gang.

Synstest, trøtthet og fotball

 I hjemmet  
feb 152012
 

I dag har jeg vært på synstest for å finne ut hva slags styrke jeg skal ha på glassene i de nye brillene jeg har kjøpt meg.

Det gikk ganske så greit, selv om jeg alltid har litt panikken når jeg tar slike synstester.

Dette bildet skal illustrere en synstest.

Jeg vil liksom gjøre det så bra!

Jeg vil så gjerne se de prikkene like klart hver eneste gang.

Jeg vil så gjerne svare «riktig» når hun spør om jeg ser den nederste linjen best på alternativ 1 eller alternativ 2.

Og så vil jeg så gjerne ikke blunke med øynene når hun sjekker dem med det Men in Black-instrumentet sitt.

Det gikk i alle fall smertefritt og hun sa jeg hadde vært flink da vi var ferdige.

Så dro jeg hjem og tok meg en liten lur på sofaen.

Ikke lenger enn 20 minutter.

Perfekt.

Jeg er nemlig så grisetrøtt om dagene.

Jeg er ikke lagd for å stå opp klokken 5.45 hver eneste dag.

Bare to morninger igjen nå … så har jeg en «pause» på et par uker.

Tove jobber i kveld også, så nå skal jeg se fotball og kose meg.

Jeg hadde jo sett fotball og kost meg selv om Tove var hjemme, men av og til er det litt digg å være hjemme alene også. :)

Et helt vanlig syn på en lørdag formiddag

 I hjemmet, Nasse  
sept 242011
 

Hver eneste morgen, hver eneste dag, kommer Nasse helt desperat inn dørene her.

Gnikk, gnikk.

Han er nemlig så grusomt sulten.

Den stakkars kattepusen har nemlig vært ute og han har ikke spist på minst to-tre timer.

Dermed vil han ha mat.

Men vent litt … !

Han går jo ikke direkte bort til skålen med tørrfor?

Nei, Nasse vil ha fisk!

Så da begynner han å gnikke og gnusse seg oppover leggene til den personen som er nærmest kjøleskapet.

Og fisk får han.

Så spiser han litt fisk, før han plutselig må ha litt tørrfor.

Deretter snur han seg tilbake til fisken, før han kanskje skyller ned med litt vann.

Så avslutter han med å spise resten av fisken.

Og kanskje litt tørrfor.

Det som er festlig er at om få strakser er han grisesulten igjen.

Vesle tassen …

Uansett.

I dag er det lørdag og det er helg.

Jeg skal sikkert se fotball i et utall timer, mens Tove – som fortsatt er forkjølet – sikkert skal forholde seg rolig i sofakroken sammen med en god bok eller noe lignende.

I kveld er det jo «Skal vi danse» og greier, så dagen kommer nok til å gå med til beinhard avslapning foran TV-en.

Ganske digg, egentlig.

«Nei, nå må jeg ha litt tørrfor. Variasjon er viktig!».

Det er en ting som alltid får folk til å smile …

 I hjemmet, I nyhetene  
jul 282011
 

… og det er om de plutselig ser seg selv på TV.

Det irriterer meg kraftig.

Ja, jeg blir faktisk en smule provosert.

Aller først.

Til deg som nå tenker at jeg kaster stein i glasshus.

Joda, jeg har vært statist i alt fra TV-serier til reklamefilmer.

Joda, jeg sier sjelden nei om muligheten byr seg til å vise meg frem.

Men du kommer aldri til å se meg glise på en fotballtribune om fotballaget mitt ligger under.

Eller som jeg har sett i disse dager – folk som ikke oppfører seg grunnet et TV-kamera utenfor Oslo Domkirke.

La meg komme med konkrete eksempler.

Jeg ser mye fotball.

Fotball er følelser.

Og for meg er følelser viktig.

Det samme er fotball.

Man kødder ikke med verken følelser eller fotball.

Likevel ser jeg ukentlig en eller flere tullinger på tribunene over hele Europa som tar helt av bare de ser seg selv på storskjerm.

Se for deg at laget ditt ligger under.

Med tre mål.

Det er fem minutter igjen og plutselig fanger kameraet akkurat deg.

Grunn? Du ser så deprimert ut

Men hva gjør du?

Jo, plutselig betyr verken laget, stillingen eller ditt eget humør noe som helst.

Alt som betyr noe er ditt eget ego som nå ser seg selv på storskjerm.

Dermed smiler du, vinker og glemmer alt det du nettopp følte.

Sånt plager meg.

Jeg så det nettopp nå i sted.

Under talen til Oslo-ordfører Fabian Stang foran Vålerenga-kampen nå i kveld.

Folk sto og holdt rundt hverandre, med en seriøs mine, for så å glemme alt det triste fordi de merket at det var deres ansikter på storskjermen.

Det samme kan sies om enkelte mennesker som har befunnet seg rundt blomsterhavet ved Oslo Domkirke.

Eller i ett eller annet minnetog et sted her i landet.

Under nyhetenes innslag fra flere av de mange minnetogene som var i landet for noen dager siden, kunne man se folk plutselig hoppe, smile og le inn i kameraet.

Det er jo så gøy å komme på TV … !

Ved Oslo Domkirke er de aller fleste sorgtunge og triste … helt til de ser et kamera og muligheten er der for at de er å se et sekund eller to på landets nest største TV-kanal.

Ja, selv forrige fredag, da det smalt i hovedstaden, sto det folk og hoppet opp og ned i bakgrunnen ute fra Sundvollen.

Hva er det disse menneskene tenker på?

Eller med?

Grunnen til at dette irriterer meg … og provoserer meg … er at jeg mener ting skal være ekte.

Det har jeg alltid ment.

Derfor blir det rart at folk plutselig blir så blide og glade når de egentlig gir uttrykk for å være triste og leie.

Men alle har vel et ønske om sine 15 minutter.

Og får man sjansen til å komme på TV, så er det kanskje ikke så viktig om man er ekte eller ikke …

En aldri så liten oppdatering fra ektepar.com

 I hjemmet  
apr 122011
 

Heisann!

Bloggingen har blitt litt nedprioritert de siste dagene, men det må rett og slett til med jevne mellomrom.

Tove har vært borte en ukes tid. Derfor har det ikke blitt så mye ekteskapelige innlegg.

Dette kommer dog tilbake da det etter planen venter både en bryllupsreise og litt annet småtteri i tiden som kommer.

Jeg er «travel» om dagen med jobb og fotball på TV. De to neste dagene blir interessante da jeg skal jobbe fra selveste Oslo Spektrum.

Mer om dette i morgen.

Ellers sliter jeg jo litt med ryggen min, men prøver å gå turer og skal snart komme meg på trening igjen.

Så krysser jeg fingrene, banker i bordet og alt det der for at det ikke ødelegger for bryllupsreisen vår, og at jeg snart er frisk som en fisk igjen!

Nå får jeg snart besøk av noen kamerater, og så skal vi se fotball.

Tove hevder hun skal bruke resten av kvelden på å lese Woman.

Ikkje bra …

Jeg bare må blogge dette bildet

 Nasse  
feb 212011
 

Bare se på fyren!

Der han står … med bølleblikket sitt.

«Jaså, du tror du skal se fotball, ja? GLEM DET!»

Snakk om oppmerksomhetssyk katt!

For å si det sånn – han ble kastet ut få sekunder etter at dette bildet ble tatt.

Joda, neida, jada

 I hjemmet  
jan 122011
 

Da er onsdagen snart over, og jeg var tilbake på jobb i dag.

Det var slitsomt, men hyggelig.

Merker at jeg ikke er helt i støtet ennå, men man blir litt mer giret når man kommer ut blant folk. Kjekt å se litt andre tryner enn kun mitt eget og Tove sitt.

Håper jeg er i form igjen så fort som bare det.

Det har ikke skjedd så mye spennende i dag, egentlig.

Tove er på trening, mens jeg ser fotball.

Har også sett «Tid for hjem» i dag, som er mitt norske favoritt-oppussingsprogram. Blir alltid i godt humør av den gjengen der.

I morgen venter en ny dag på jobb, så får vi se hvordan det ender.

Flott det.

Min første helg som gressenkemann – i bilder

 I hjemmet  
okt 162010
 

I går hadde vi to uker som ektepar-jubileum, og det feiret jeg med å være hos Aasmund og Tove feiret med å være på jobb.

I dag har jeg knapt sett min kone da hun sto tidlig opp for å gå på jobb.

Etter jobb dro hun på fylletur til Sverige, og i morgen drar hun direkte fra festlighetene hos søta bror på jobb.

Dermed er jeg alene hele helgen – min første helg som en såkalt gressenkemann.

Og jeg må være ærlig – det er ganske digg å være hjemme alene.

Jeg lar bildene tale for seg selv.

 

Pizza, Cola, fotball på TV og Kinder-sjokolade til dessert.

 

Naboen måtte låne mel. Dermed vanket det vafler i retur.

 

Noen timer med «Football Manager» må man kunne unne seg når man er alene hjemme.

 

Kvelden avsluttes nok med litt faglitteratur.