Slik har Tove forandret seg etter at hun ble gravid

 I hjemmet, Vi skal bli foreldre!  
sept 182012
 

Man hører ofte om skrekkeksemplene.

Der fortvilte menn forteller at sin ellers elskverdige kjæreste har utviklet seg til å bli et grusomt monster etter at hun ble gravid.

Et monster som kan le og kose seg i det ene øyeblikket, for så å skjelle ut alt og alle i det neste.

Om et monster som kan vekke den stakkars mannen sin midt på natten fordi hun har lyst på honningmelon med makrell i tomat.

Og hun har lyst på det NÅ – hvis ikke begynner å hun å grine.

Et monster som ikke har kontroll på hormonene sine i det hele tatt og som sørger for at starten på dagen blir dårligst mulig både for henne og mannen grunnet den mye omtalte morgenkvalmen.

Og like ofte hører vi om stakkarslige menn som gjør som de får beskjed om – uansett når det måtte være på døgnet.

Ikke vet jeg hvorfor noen velger å ha det sånn.

I dette innlegget skal jeg fortelle hvordan Tove har forandret seg siden hun ble gravid.

Tove har fått pølsefingre, som igjen fører til at hun ikke får på seg gifteringen.

De første ukene og månedene var Tove aldri kvalm om morningene.

Hun var litt uggen om kveldene.

Hun ble trøtt og sliten oftere enn hva hun vanligvis blir.

Tove ble også veldig tett i nesen en periode. Dette stoppet opp en stund midt på sommeren, men har kommet tilbake nå de siste ukene.

Apropos nese … hun blør av og til neseblod.

Min kjære kone har lagt på seg 14 kilo.

Mesteparten rundt mageregionen, men hvor resten har lagt seg sliter jeg med å finne ut av.

Noe av det kan ha havnet rundt fingrene, for Tove får nemlig ikke på seg gifteringen mer.

Og til slutt – Tove høres ut som et gammelt treskeverk om nettene.

Noen ganger våkner jeg og tror at det er noen som støvsuger eller har fyrt i gang vinkelsliperen.

Men så er det bare Tove som sover så søtt der hun ligger og lager lyder jeg ikke visste kunne komme ut av en slik vakker munn.

Slenger vi på – helt avslutningsvis – at hun svært ofte havner godt over på min side av sengen i løpet av natten, så tror jeg vi har det.

Thats it.

Dette er det som er forandret etter at Tove ble gravid.

Ettersom fingrene til Tove har blitt for tjukke, har hun gifteringen rundt halsen.

Slik ser min gravide kone ut bakfra

 I hjemmet, Vi skal bli foreldre!  
sept 122012
 

Ja, her på ektepar.com deler vi alt.

Disse bildene er tatt i kveld – drøye tre uker før termin.

Et stykk Bollemor.

For greien er at når man ser Tove bakfra så ser hun ikke gravid ut i det hele tatt.

Jeg er sikker på at det er flere grisete menn der ute som har gått bak Tove på et kjøpesenter eller på gaten og tenkt «heisann … her har vi en lekkerbisken» for så å få seg en stor overraskelse da de ser henne i profil eller forfra.

For hun er ganske stor. Men man ser det altså ikke bakfra.

Dette kalles visstnok en «guttemage» fordi det fra gammelt av tyder på at det er en gutt som venter på å komme ut når magen er slik.

Det blir i såfall en stor overraskelse da vi har fått beskjed om at vi venter en jente. :)

Gulp … to måneder til termin …!

 Vi skal bli foreldre!  
aug 082012
 

Jeg husker fremdeles kveldsvakten min onsdag 25. januar.

Det var da jeg fikk vite at Tove er gravid.

Den gang var det utrolig fjernt og utrolig lenge til, men nå har det gått over et halvt år og terminen er bare et par måneder unna.

Likevel føler jeg at vi har så god kontroll som det er mulig for oss å ha.

Jeg har verken panikk eller angst, men som en tidligere kollega sa til meg forrige uke:

– Panikken og angsten kommer!

Jeg fikk også følgende beskjed av kokkebroren til Tove mandag kveld:

– Du har sett for deg hvordan det kommer til å bli, sant? Gang det med tjue, og vi nærmer oss kanskje noe!

For all del … jeg tviler ikke et sekund på at de har rett begge to.

Men om jeg skulle få panikk, angst eller hva man skal kalle det, så tror jeg ikke det skjer fordi jeg skal få en datter, men mer fordi jeg er redd for at ikke alt skal gå bra.

Og vi har jo sett for oss hvordan det kommer til å bli, og må vi gange det med tjue, så får vi bare gange det med tjue.

Men som broren til Tove la til:

– Det er jo veldig moro, det er jo ikke det. Men gang det med tjue!

Jeg tror ikke det går en halvtime uten at jeg tenker på det som skal skje om bare noen måneder.

Man kan planlegge, ønske, gruble og vurdere til man blir grønn, men greien er at vi ikke kan gjøre så mye mer enn å vente.

Joda, vi har jo gjort alt i stand her hjemme, men det er også det eneste vi har kontroll over.

Selv om vi har navnet klart, kan det jo være en hellet annen som kommer ut.

Selv om vi ser for oss grining og skriking og lange våkenetter, kan det jo hende vi får en som er lik på foreldrene og som sover godt å lenge.

Man vet aldri.

Man må bare ta det som det kommer.

Så langt har i alle fall alt gått bra – bank i bordet.

Bollemor er i knallform, humøret er godt, vi tenker positivt og vi gleder oss.

Og jeg er fortsatt rolig.

Jeg vil gå så langt som å si at jeg at jeg er veldig rolig.

Det er slett ikke verst til meg å være. :)

Dette er en flott gravid dame

 I hjemmet, Vi skal bli foreldre!  
jun 212012
 

Ja, ordene tilhører faktisk jordmoren Tove var hos tidligere i dag.

Et stykk flott og gravid dame.

Bollemor var nemlig inne til rutinesjekk og alt er heldigvis på stell.

Fasiten ble at Tove har lagt på seg fem kilo siden hun ble gravid.

Og at alt er som det skal være på nåværende tidspunkt.

Jordmoren kunne også fortelle at Tove var «flott gravid» grunnet sine knappe 180 centimeter og ellers gode form.

Jeg er ikke uenig.

Tove er nemlig alltid flott.

Som regel, i alle fall.

I dag har vi vært på en liten runde for å se på ny seng.

Sengen vi har nå er ti år gammel, litt liten og begynner å bli ganske så sliten.

Men den sengen vi har mest lyst på koster selvsagt masse penger.

MASSE penger.

Så vi får tenke og gruble litt.

Ellers handlet vi litt smårask før vi dro hjem.

Nå sitter Tove i solen og leser, jeg sitter her og blogger og senere i dag skal jeg på grillfest til Lars på jobben.

Det gleder jeg meg til.

Hele historien: Slik fikk jeg vite at Tove er gravid

 Vi skal bli foreldre!  
mar 292012
 

Onsdag 25. januar var egentlig en helt vanlig onsdag.

Jeg hadde min tredje kveld i en sjudagers kveldsuke, og hadde kvelden i forveien blogget om hvordan det er å komme seg hjem sånn passe sent fra Karl Johan.

Innholdet er ikke veldig interessant for dere. Og så er det ganske personlig. Og litt koselig.

Av en eller annen grunn husker jeg også at dette var dagen da jeg så at Boing var tilbake i butikkhyllene – fotballbladet som mange av oss abonnerte på da vi var små.

Men så, klokken 21.58, får jeg en tekstmelding jeg kommer til å huske for alltid.

Ja, en tekstmelding.

Jeg vil ikke gi dere hele innholdet, men den starter med følgende setning:

«Er du klar for et sjokk?»

Det er nemlig meldingen der Tove forteller meg at hun er gravid.

Jeg ringer henne med en eneste gang, vi prater i omtrent ti minutter og blir enige om å snakke mer når jeg kommer hjem.

Den siste halvannen timen av kveldsvakten husker jeg ikke så mye fra.

Bortsett fra en ting.

For omtrent umiddelbart etter at jeg kommer tilbake til pulten min for å ta fatt på den siste arbeidsøkten, kommer det fra kollega Kristian (ja, han fra dette innlegget):

– Lars er så voksen, han. Han har hengende et julekort her med ungene sine på.

(Lars er en annen kollega og like før tekstmeldingen fra Tove kom hadde vi diskutert ett eller annet som hang ved siden av julekortet med ungene til Lars).

– Jaaa …, svarte jeg og visste egentlig ikke mer hva jeg skulle si.

Den kvelden satt vi oppe i flere timer og snakket sammen.

Vi måtte det.

For ettersom Tove hadde dagvaktuke og jeg hadde kveldsvaktuke fikk vi ikke sett hverandre.

Ikke litt en gang i løpet av hele uken.

Og det er ganske kjipt – og fire dager er utrolig lenge – når en slik nyhet sirkulerer i hodene på oss begge.

Kan avslutningsvis fortelle hva som sto i det to påfølgende meldingene vi sendte til hverandre.

For etter at Tove sendte den berømmelige meldingen klokken 21.58, sendte jeg tilbake følgende melding klokken 22.30:

«Ellers da?»

Hvor Tove svarte:

«Ellers spiller jeg Wordfeud».