nov 012014
 

Jeg er som flere av dere vet hjemme alene denne helgen, da Tove og jentungen har dratt vestover for noen dager.

Heldigvis blir det ikke det totale forfall for min del, da jeg stort sett befinner meg på jobben.

To dager igjen, så har jeg friuke. Deilig.

Tidligere denne uken fikk jeg en utrolig hyggelig melding.

Jeg får fri hele julen.

Fra før jul til etter nyttår.

For de fleste av dere er sikkert ikke dette så utrolig, men for meg som jobber turnus i en mediebedrift, er det nesten for godt til å være sant.

Ja, jeg har faktisk ikke opplevd det etter at jeg begynte i arbeid.

Så nå gleder jeg meg til julen.

Det blir første julen i nytt hus, og første julen der jeg har så masse fri.

I fjor jobbet jeg om kvelden på både lille julaften og julaften, og selv om det tilrettelegges godt for at det ikke skal bli altfor kjipt, så er det uansett litt stusselig å sitte foran PC-en mens familien sitter rundt middagsbordet og velter i seg pinnekjøtt.

God lørdag!

des 292013
 

Det er noen dager siden julaften, og en tanke har murret i bakhodet mitt helt siden den stor kvelden;

Er ungene våre altfor bortskjemte?

Da jeg var liten var julaften noe helt spesielt.

Jeg gledet meg til julesokken om morningen der det lå sjokolade og «Nissens jul».

Jeg gledet meg så enormt til pakkene på kvelden at jeg fikk åpne en gave på formiddagen. Den gaven var like spesiell hvert år, og den dag i dag husker jeg hva jeg fikk i flere av disse formiddagspakkene.

Nissen var jeg alltid spent på, og gavene fra skjeggasen betydde ekstra mye. Hvordan kunne han vite at jeg ønsket meg akkurat det?

Og så var det gavene under treet da, der jeg fikk bøker, leker, lommelykter og så videre – alt omtrent like gøy.

Den gang synes jeg myke pakker var kjedelig, noe jeg tildels synes fortsatt. Jeg har heldigvis lært meg å sette bittelitt mer pris på dem med årene.

Det skulle heller ikke så mye til for å gjøre meg glad. En av favorittjulepresangene mine gjennom tidene var en haug med fotballklistremerker og noen leverposteibokser. Fantastisk!

Men så var det hovedpresangen da.

Den ene presangen som jeg hadde ønsket meg i flere uker, måneder og ja, kanskje et helt år.

Presangen jeg ønsket meg så mye at jeg hadde vondt.

Den store presangen jeg egentlig visste hva inneholdt, men som jeg likevel rev av papiret på raskere enn på noen av de andre presangene, for jeg visste at inni var det noe vidunderlig.

Og når julaften var over tok jeg med meg gavene mine på rommet mitt der jeg satt og så på dem. Beundret dem. Satte pris på dem. Og gledet meg til å leke med dem de neste dagene.

Flere som kjenner igjen følelsen?

Julaften 2013 startet faktisk med at nissen kom på besøk.

Han delte ut pakker og de to største jentene (småen er minst) på 5 og 7 år rev av papiret.

– Åhh. Jeg har allerede en Ken-dukke, sa den eldste og viste antydninger til suremunn.

Så begynte vi på resten av presangene, en øvelse som kort fortalt gikk ut på å rive av papiret, observere hva man fikk før man kastet seg over neste presang.

Småen fikk mange fine presanger, men synes det var aller gøyest med den store røde posen vi kastet julepapiret i.

Hun er også veldig glad i emballasje.

De to andre ungene som var der så ut som to snøfresere som pløyer seg igjennom nylagt snø.

De lagde ansiktsuttrykk og himlet med øynene av gavene de ikke likte, og det var altså gaver de knapt så på før de begynte på neste.

Da tenker jeg – er det egentlig verdt det?

Hvorfor skal vi bruke timer og penger på å kjøpe noe til noen som får så utrolig mye at de rett og slett driter i det aller meste de får?

De få gavene de likte, likte de godt og ga masse omtanke og kjærlighet.

Men mesteparten havnet i noen poser, klar til å bli bært hjem der de enten plasseres steder de aldri vil bli funnet, havner i bytteposen eller kanskje til og med kastes. Hva vet jeg?

Spørsmålet nå er om det er noe vi kan gjøre for at julaften får tilbake litt av den gamle magien?

Hva kan vi gjøre for at ungene ikke blir så bortskjemte?

Er det nødvending med så sykt mange presanger?

Eller blir vi overkjørt av sosiale normer og regler?

Jeg vet ikke, men jeg har en plan. Så får jeg heller feile i forsøket, og vite at jeg har prøvd.

For julaften og julen er ikke som den en gang var og det synes jeg er grusomt trist.

des 272013
 

Ok. Den tittelen virker nok enda mer «synes-synd-på-meg-selv»-aktig enn den er ment som.

HALLAISEN: Julehilsen fra oss!

HALLAISEN: Julehilsen fra oss!

For joda, jeg sitter her jeg, helt alene.

Men etter en hektisk jul med jobb, reising og sykdom, gjør det seg med et par dager alene. Spesielt når jeg skal jobbe halvparten av tiden uansett.

Jeg kom hjem sent i går kveld, mens Tove og småen har dratt videre til der Tove kommer fra. Der blir de noen dager og det skal jeg klare, selv om jeg alltid synes det er kjipt når de er vekke.

Store deler av uken før jul lå vi syke, og julen ble ikke mye bedre.

Jeg gikk rett fra omgangssyke til en slags bihulebetennelse light (som IKKE er godt når man flyr), og det er først de siste to dagene den har begynt å slippe taket.

Tove og Madelen har klart seg ganske bra, mens resten av familien fikk noe magegreier lille julaften. Dermed ble hele julen amputert, da vi verken orket å være med hverandre eller å spise julemat. Det sier litt.

Oppi all sykdommen har jeg jobbet to dager, og skal tilbake på jobb i kveld.

Men på formiddagene har jeg tid til å blogge, og det har jeg tenkt å gjøre de neste dagene, for jeg har mye å blogge om.

Litt om hva vi har gjort og hvordan vi har hatt det, men jeg har også fått innspill til flere gode temaer vi kan ta opp i bloggen. Håper det blir bra!

des 132013
 

Motivert av et innlegg i landets største og beste pappablogg, velger jeg å lage en kortere liste over julegaver du absolutt ikke bør kjøpe til en mann.

FORBUDT: Ikke gi noe sånt i julepresang. Til noen.

FORBUDT: Ikke gi noe sånt i julepresang. Til noen.

Ja, listen er faktisk så kort at begrepet liste faller vekk, og det hele fremstår mer som en punkt.

Så her kommer et eneste, men utrolig godt tips over hva du IKKE bør kjøpe til en mann til jul:

JULEPYNT

Ja, det finnes faktisk dem som gir bort julepynt i gave på julaften.

Det skulle vært forbudt, for makan til meningsløs gave skal man lete lenge etter.

Veldig lenge.

En jul for mange år siden fikk jeg julepynt i en av gavene på julaften, og jeg husker det fremdeles som et grusomt vondt minne.

Og det verste av alt? Julepynten var fem ender til å henge på juletreet.

Ender? Gakk gakk? Hvem i helv … er det som pynter juletreet sitt med ender?

Det får bli et annet innlegg.

Av de to milliarder grunnene det er til å IKKE kjøpe julepynt til noen – selv din verste fiende – er det to grunner som peker seg ut:

1. Personen som får gaven får ikke brukt pynten før neste jul. Artig.

2. Skal man prøve å bytte driten i januar får man bare igjen halv pris da all julepynt er nedsatt.

Jeg merker at jeg blir aggressiv av å skrive dette innlegget, så ta hintet – ikke gi noen julepynt som gave på julaften.

Og sånn helt til slutt – selv om jeg selger inn en annen blogg som norges største og beste pappablogg, påstår jeg fremdeles at ektepar.com er landets beste «gift-mann-med-kone-unge-katt-og-merkelige-og-festlige-observasjoner»-blogg.

Så det så.

Følg oss gjerne på Facebook – der skjer det mye gøy, nemlig!

des 042013
 

De fleste temaene jeg blogger om oppstår her hjemme.

Men jeg får også noen knakende gode innspill til ideer på jobben – blant annet i går kveld.

For plutselig satt en mannelig kollega og gumlet på en kjærlighet på pinne. Gul sådan.

Jeg synes det var litt artig, og spurte om han hadde kjøpt den samtidig som han kjøpte middagen han nettopp hadde spist.

Svaret var nei. Kjærligheten på pinnen hadde han fått i kalenderen som damen hans hadde laget til han.

Da ble det en liten diskusjon på jobben.

En kvinnelige kollega av meg synes det var utrolig sløvt, ja nesten litt pinlig.

En annen kvinnelig kollega synes det høres kjempekoselig ut, mens en tredje kvinnelig kollega synes det var helt ok, men ikke deres greie.

Da jeg spurte dere på Facebook i går kveld var responsen stort sett at dette er både koselig og romantisk.

Hva synes du om å lage julekalender til hverandre som voksne?

View Results

Loading ... Loading ...

Jeg og Tove velger dog en enklere løsning.

GOD  GAMMELDAGS: En billig sjokoladekalender med dårlig sjokolade. Og muligheten til å vinne en halv millon.

GOD GAMMELDAGS: En billig sjokoladekalender med dårlig sjokolade. Og muligheten til å vinne en halv millon.

Det er mulig vi hadde funnet det artig å lage en kalender til hverandre, men vi gidder ikke.

Vi er late og altfor inngrodde til at vi orker noe sånt.

Jeg ser ikke bort i fra at det blir hyggelig å lage en kalender til Madelen når hun blir litt større.

Nå er hun så liten at det ikke er noe poeng i å gjøre det.

Men å lage en kalender til hverandre som voksne er ikke noe for oss, uten at det slår ned som en bombe.

Vi er jo et ganske kjedelig ektepar. :)

Men en ting jeg har lyst til å lage er et skikkelig artig julekort. Fortsettelse følger.

nov 202013
 

At jeg og Tove elsker «Jakten på kjærligheten» er ingen hemmelighet. Vi liker følelsen av å bli griseflaue på andre sin bekostning hver mandag kveld.

En annen hyggelig greie med dette programmet er at jeg får enorme mengder med tekstmeldinger underveis – av folk som også elsker programmet, og som vet om vårt engasjement.

Og ofte fører disse meldingsutvekslingene til blogginnlegg.

For noen uker siden reagerte en åndsfrende av meg på størrelsen på et bryllupsbilde som ble vist i en av «Jakten»-episodene, og konkluderte raskt med at det er en viss type mennesker som har store bryllupsbilder av seg selv.

PEIS: Ja, vi har peis. Og synes faktisk det er ganske koselig.

PEIS: Ja, vi har peis. Og synes faktisk det er ganske koselig.

Og det er jeg søren meg litt enig i.

Selv har vi et bryllupsbilde på størrelse med et a4-ark, og vi har det stående på peisen – gjerne med litt reklame eller noen regninger foran.

Hun som reagerte på bryllupsbildestørrelsen har et enda mindre bilde av seg selv og mannen sin – stående i vinduskarmen.

Mine foreldre har et bilde som er like stort som vårt, mens min bror ga mine foreldre et ganske svært bryllupsbilde av seg selv og konen da de giftet seg.

Det ser litt dumt ut nå, da deres svære bilde henger i stuen til mine foreldre ved siden av det en del mindre bildet av meg og Tove.

Jeg har tidligere blogget om det å gi bilder av ungene sine til andre familiemedlemmer i julepresang.

Det er – etter min mening – helt totalt meningsløst.

Ja, til besteforeldre er greit, men hvorfor skal vi gi et bilde av Madelen til onkelen eller kusinen hennes?

Det blir ekstra sløvt når bildet er altfor stort. Store bilder vitner om en egoistisk tankegang, synes jeg. Hva om en stakkars onkel har åtte nieser og nevøer – skal han da tapetsere veggene med bilder av andre unger?

Er det bare jeg som tenker sånn?

Nei, folk med svære bryllupsbilder og som gir vekk like store bilder av seg selv eller ungene sine … de er jammen meg typer.

Fra oss blir det som vanlig et julekort i normal størrelse til å henge på veggen eller kjøleskapet.

Klikk her for å se bittelitt av takkekortene våre fra da vi giftet oss

(PS! Til dere smartinger som nå skal slå tilbake på oss fordi vi har blogg og Facebook-gruppe – det er valgfritt å følge oss. Vi prakker ikke på dere noe som helst. Så det så. :))

okt 082013
 

Både jeg og Tove jobber turnus, og det kommer vi til å merke i tiden som kommer.

Det kommer til å gå med litt miksing og triksing, men det er ikke gunstig.

Vi kommer nok til å merke savnet av å ikke ha besteforeldre i nærheten og/eller annen familie som kan hjelpe oss litt når det står på som verst.

Problemer vi allerede har sett vi kommer til å møte på:

– Vi kan ikke jobbe kveld samtidig
– Vi har bare fri hver 3. helg sammen
– Julen og nyttår kommer til å bli tøft

Dette er tre kjappe punkter vi kom over når vi gikk igjennom de neste månedene nå i sted.

Når vi begge jobber dagtid er jo Madelen i barnehagen, så det går bra.

Når Tove jobber kveld må småen være litt lenger i barnehagen ettersom det er jeg som må hente henne.

Både jeg og Tove har jobbehelg hver 3. helg, som igjen vil si at vi kun får vært sammen alle tre hver 3. helg.

Sikkert bra for de som ikke liker å henge med konen/mannen og ungen sin, men for oss er det litt kjipt.

Og julen blir et puslespill uten like.

Vi har diskutert forskjellige varianter og løsninger i dag uten å komme frem til noe som helst.

Både jeg og Tove liker å jobbe turnus, men innser at det kan bli et problem på sikt nå som vi har blitt tre stykker i familien.

Det er jo selvsagt bare utrolige tilfeldigheter som gjør at vi begge har fått helg hver 3. uke, for det er langt fra normalt.

Men sånn er det bare.

Vi får gi det en sjanse og så får vi summere opp rundt nyttår.

Går det ikke så går det ikke, og da må minst en av oss finne en ny løsning.

Kan bli interessant …

des 302012
 

Som lovet på Facebook-siden vår kommer det her et innlegg om noe av det vi fikk til jul i år.

Småen fikk selvsagt mye mer enn hva som er nevnt i dette innlegget, men det får vi eventuelt ta i et eget innlegg senere.

Jeg og Tove var jo egentlig enige om at vi ikke skulle gi noe til hverandre denne julen, men slike avtaler er det jo aldri noen som holder

Derfor kjøpte jeg en Tassimo-maskin til Tove, samt et gavekort på Spa.

Førstnevnte fordi det er greit å ha i hjemmet, både for oss og når vi får gjester.

Og fordi Tove ønsket seg det.

Sistnevnte fordi Tove fortjener å finne roen etter det hun har vært igjennom de siste månedene.

Tassimo T55, som blant annet lager kakao. Klikk på bildet for å lese mer om Tassimo.

Tassimo T55, som blant annet lager kakao. Klikk på bildet for å lese mer om Tassimo.

Fra Tove fikk jeg blant annet gavekort og tre Bjørn Borg-boxere.

Jeg må tydeligvis oppdatere boxerparken min. :)

Småen fikk enorme mengder klær og noen leker.

Det plagget som skilte seg aller mest ut fikk hun av min bror og konen hans – altså onkelen og tanten til småen:

Jeg elsker jo slike bodyer som skiller seg litt ut fra alt og alle. Og denne er jo steintøff!

Jeg elsker jo slike bodyer som skiller seg litt ut fra alt og alle. Og denne er jo steintøff!

Av de samme fikk vi også det illustrerte heftet «Banning for småbarnsforeldre» – laget av Gunvor R. Sjekk ut hjemmesiden hennes her.

Aner ikke hvem det er, men det ser ut som om hun driver med mye kult.

Hva er lov og hva er ikke lov. Greit å vite.

Hva er lov og hva er ikke lov. Greit å vite.

I tillegg fikk vi flere andre ting, som flere gavekort, kjeks- og syltetøypakke til Tove og matskål og børste til Nasse.

Presang5

Vil du lese mer om hvordan vi hadde det på julaften må du klikke her

des 232012
 

Jeg og Tove er ganske kjedelige.

Vi er et sånt par som er enige om at vi ikke skal kjøpe presanger til hverandre på julaften.

I alle fall ikke noe dyrt og flott noe.

Og spesielt ikke denne julen da vi har kjøpt ny sofa – og skal kjøpe nytt sofabord.

Men de siste dagene har jeg gjort Tove nysgjerrig – selv om hun ikke vil innrømme det.

For jeg tror at Tove tror at jeg har kjøpt masse greier til henne.

Men hun er langt fra sikker.

Og det synes jeg er gøy.

Er denne til Tove, mon tro?

Er denne til Tove, mon tro?

Tove synes ikke det er gøy.

Hun er nemlig redd for at jeg skal kjøpe masse greier til henne, at hun ikke gir like mye tilbake til meg og at jeg kommer til å bli sur.

Men så vet hun heller ikke hva – og eventuelt hvor mye – jeg har kjøpt til henne.

Jeg er nemlig veldig flink til å lure henne når det gjelder sånt.

Tror jeg selv.

Men apropos å lure … for alt jeg vet kan det jo hende at Tove har kjøpt masse greier til meg, og så er det jeg som blir sittende igjen med skjegget i postkassen.

Hmm … huff … nei, vi får være fornøyde med det vi får.

Men litt spennende er det jo at ingen av oss vet hva den andre pønsker på.

Så får vi heller summere opp på julaften.

Dere skal selvsagt bli holdt orientert … :)

des 202012
 

Her i heimen har vi fire julekalendere.

Alle er skrapeloddkalendere, og fordelingen er som følger:

Jeg har min egen.

Tove har sin egen.

Madelen har sin egen.

Og så har jeg og Tove en på deling.

Nasse ville ikke ha i år, da han var redd for skrapesyken.

Skrape skrape skrape.

Skrape skrape skrape.

Etter 20 skrapte luker er status som føler:

Jeg har ikke vunnet en eneste krone, men mangler tre «luer» på å vinne 100.000 kroner.

Tove har dratt i land hele ti kroner.

Hun er derimot milevis unna å vinne noe som helst annet.

Madelen har så langt skrapt frem premier for 50 kroner på kalenderen sin.

I tillegg er hun tre «gaver» unna 50.000 kroner.

Og på felleskalenderen til meg og Tove ligger det 40 deilige kroner og venter på oss, og vi mangler bare to «kuler» på ytterligere 1000 spenn.

Med andre ord – vi har vunnet en samlet verdi av 100 kroner på fire Flax-kalendere.

Jeg bruker også urovekkende mye tid på julekalendere på diverse nettsider, og jeg har vært så heldig å vinne to ganger allerede.

En memorystick på 4 GB og et års abonnement av magasinet Reiselyst.

Nå krysser vi fingrene for at storgevinsten skjuler seg bak en av de fire siste lukene.

Det hadde vært gøy!