mar 302013
 

Jeg vil fortelle dere to historier fra de siste dagene.

Begge historiene handler om Nasse og det beinharde miljøet som er blant nabolagets katter.

Historie nummer en handler om det du ser på dette bildet:

PINGLE: Her er Nasse på vei ned igjen etter å ha delt ut et halvslapt dask etter katten i treet.

PINGLE: Her er Nasse på vei ned igjen etter å ha delt ut et halvslapt dask etter katten i treet.

Forrige dagen så vi nemlig en av nabokattene i full fart opp i et tre.

Den skulle ha fatt i en kråke.

Kråken forsvant og katten ble værende i treet.

Den bare lå der og slappet av mens den nøt utsikten.

Dette ville ikke Nasse ha noe av.

Han løp ned fra og rundt terrassen vår, klatret opp til katten i treet, leverte fra seg et slapt og svært lite fryktinngytende dask før han snudde og pilte tilbake.

Alt gikk så fort at katten i treet sikkert trodde det var en mygg, om han i det hele fikk med seg hva som skjedde.

Historie nummer to handler om det du ser på dette bildet:

SLEMMING: Oransjepusen prøver å overta hulen til Nasse.

SLEMMING: Oransjepusen prøver å overta hulen til Nasse.

Dette er ikke en ny problemstilling, men i dag var jeg selv vitne til noe av det groveste jeg har sett på svært lenge.

Oransjepusen – som vi kaller den oransje katten på bildet – tilbringer mye tid her hos oss.

Han og Nasse har et elsk/hat-forhold.

De jager hverandre, slåss og herjer.

Andre ganger ligger de bare ved siden av hverandre og soler seg.

Senest i går så jeg at Nasse jagde Oransjepusen langt avgårde.

Ja, Nasse delte faktisk ut et par susere også, bare for å markere seg.

Men i dag var jeg altså vitne til hevnen.

For da Nasse var inne så jeg plutselig at Oransjepusen tisset i hulen til Nasse!

Det er det mest sjokkerende jeg har sett på lang, lang tid.

Så da åpnet jeg døren og jagde katten selv.

Makan til oppførsel!

Men sånn går dagene her i nabolaget.

Det er et beinhard miljø der det aller meste handler om å markere seg mest og best mulig.

Les også: Mysteriet rundt den flate kattehulen

mar 092013
 

Alt vi ble enige om i formiddag var at vi skulle tusle oss en tur på senteret for turens skyld.

Ikke visste vi at vi kom til å bli mange tusen kroner fattigere.

Årsaken lar jeg Nasse illustrere:

KATTELIV: Digg å bikke på sofaen når det er kuldegrader utenfor.

KATTELIV: Digg å bikke på sofaen når det er kuldegrader utenfor.

Jeg kjøpte meg nemlig et nytt objektiv til kameraet mitt.

I tillegg kjøpte vi oss rammer til å ha bilder i for mange hundre kroner.

For som mange sikkert vet gikk FotoKnudsen konkurs for ikke lenge siden, og i den anledning var det gode rabatter på vår lokale butikk.

Den skal legges ned og alle varene var det 30 eller 50 prosent rabatt på.

Dermed har vi jo gjort gode kjøp i dag, men likevel endte det på noen tusen kroner.

Den nye linsen min er fin å ta portretter med, og som kanskje noen av dere ser på bildet over av Nasse, så er ansiktet hans ganske klart mens resten av bildet er litt blurry.

Det er poenget med det nye objektivet.

Småen sover akkurat nå, men jeg gleder meg til å ta bilder av henne når hun våkner.

Da kan vi også ta bilder til de nye rammene vi har kjøpt i dag!

feb 032013
 

Det gleder jeg meg til.

Livet mitt de siste fem dagene har vært svært ensformig.

Jeg sover til rundt 10.30.

Så spiser jeg et par skiver med leverpostei.

Deretter later jeg som om jeg gjør noe fornuftig i huset, men det er det søren meg ikke lett å legge merke til.

Har vasket noen klær og skiftet noen lyspærer.

I det minste.

Så dusjer jeg og drar på jobb rundt klokken 14.

Der er jeg til en halvtime før midnatt og så drar jeg hjem.

Er hjemme litt over midnatt, altså ti timer etter at jeg dro til jobb.

Så spiser jeg et par skiver med leverpostei.

Og ser noe på TV.

Før jeg legger meg.

Nasse er her også.

Han kommer inn når jeg kommer hjem fra jobb.

Så sover han til rundt klokken 6.

Da vekker han meg fordi han skal ut.

Så er han inne en liten stund på dagtid, før han går ut igjen og blir ute mens jeg er på jobb.

Vi har det hyggelig vi, altså, det er ikke det.

Men det er noe som mangler.

Det er liksom så kaldt, guffent og ukoselig her når ikke Tove eller småen er hjemme.

Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn.

Men i kveld når jeg kommer hjem fra jobb er de her.

Småen sover nok.

Sikkert Tove også.

Derfor blir det stas å stå opp i morgen og se småen igjen.

Det gleder jeg meg til.

des 282012
 

I dag da jeg kom hjem fra jobb sovnet jeg på sofaen – som jeg ofte gjør etter å ha jobbet dagtid.

Da jeg våknet merket jeg at det var noe muffins.

– Er det noen som ligger oppå meg, spurte jeg Tove.

Snakk om å finne seg en myk liggeplass.

Snakk om å finne seg en myk liggeplass.

Joda, jeg skjønte jo at det var Nasse som lå der, men jeg hadde altså ikke merket at han la seg til rette.

– Ja, Nasse. Han har ligget der en god stund, svarte Tove.

– Dette må du ta bilde av, for jeg vil se hvordan det ser ut selv, sa jeg.

– Ok, svarte Tove.

Så begynte hun å romstere og knote.

– Kameraet ligger jo på bordet der, sa jeg.

– Åja, jeg trodde kanskje jeg skulle bilde med mobiltelefonen din, svarte Tove.

– Nei, med kameraet, svarte jeg.

– Flott det, svarte Tove.

Og dermed ble dette flotte bildet tatt.

Snakk om å legge seg godt til rette … :)

Her kan du forresten lese de aller første innleggene jeg skrev om Nasse!

des 032012
 

Det ropte Tove til meg tidligere i kveld.

Synet som møtte meg var dette:

Hele den lille familien min samlet på et brett … eller en babygym!

Der lå altså småen, Nasse og Tove på gymmen – og alle så ut til å være veldig blide og glade (ja, Nasse ser sånn ut når han er glad!).

Sånt gleder en myk mann som meg.

Nasse har de siste dagene begynt å nærme seg småen mer og mer, men vi er fortsatt ikke helt sikker på hva intensjonene hans er.

Så vi passer på.

Men i dag lå han der så fint ved siden av henne, selv om hun veivet med både armer og ben.

Jeg synes i alle fall bildet er helt nydelig, og håper dere også trekker litt på smilebåndet. :)

okt 272012
 

Som noen av dere sikkert husker fikk småen en såkalt babygym i presang forrige uke.

Det kan dere lese om her

Den har vi så smått tatt i bruk, og selv om Madelen blir utålmodig ganske raskt, ser hun seg rundt med store øyne de minuttene hun ligger der.

I går da jeg satt på jobb fikk jeg en melding av Tove.

I den meldingen var det kun et bilde, nemlig dette:

Babygym kan være moro for flere!

Jeg måtte le høyt da jeg fikk bildet.

En ting er at det er ganske morsomt i utgangspunktet, men det som gjør bildet ekstra morsomt er det utrolig skeptiske blikket til Madelen.

Litt sånn «hva i huleste er det der for en hårete ulldott?»

Tove kunne fortelle i en ny melding at Nasse nok var den som var mest skeptisk og at han hadde forlatt gymmen like etter at bildet ble tatt.

Konklusjonen er i alle fall at babygymmen er en suksess! :)

okt 262012
 

De siste dagene har vi fått flere pakker til småen.

Ja, i den ene pakken var det til og med litt smågodt til Nassepusen vår.

Sånt setter vi pris på!

I den ene pakken var det et barnevognskilt fra barnevognskilt.no. (Klikk på bildet for å besøke siden deres!)

Den 18. oktober kjøpte vi et skilt hos barnevognskilt.no.

Bare noen dager senere hadde vi det i postkassen vår – imponerende kjapp levering.

Jeg elsker skilt (tar alltid bilder av skilt på ferier og sånn) og etter litt diskusjon kom vi frem til denne varianten for småen.

En annen pakke kom fra en tidligere kollega av meg som følger bloggen vår tett.

Digg til Nasse, et koselig kort og nusselige sokker.

Jeg visste at det var noe på vei over fjellet, men jeg visste ikke hva.

Derfor var det morsomt å se at det var litt til både Nasse og småen i pakken vi fikk.

Nasse elsker disse «godtepinnene» som vi kaller dem, og småen er veldig glad i alt som kan gjøre henne god og varm.

Jeg har tidligere blogget om Nasse sin begeistring for «godtepinnene»

I tillegg har vi fått en del klær fra både slekt og venner, men det blir litt kjedelig å blogge om alt det. :)

Vi setter i alle fall veldig stor pris på alle gavene, og kan ikke gjøre annet enn å takke og bukke!

okt 212012
 

Tok noen bilder av Nassepusen vår tidligere i dag, og de fikk jeg et behov for å dele med dere:

Nassepusen – bilde 1.

Nassepusen – bilde 2.

Nassepusen – bilde 3.

okt 092012
 

Forrige kvelden sa jeg til Tove at jeg føler vi driver et slags hospits om dagen.

For vi har nemlig to stykker boende her som krever sørvis og oppvartning stort sett hele døgnet.

Akkurat nå ligger de to i stuen og sover.

Hun ene i hybelen sin ved sofaen.

Han andre i lokket sitt på spisebordet.

Livene de lever går stort sett ut på å spise, få kos og sove.

Og jeg og Tove farter rundt i et forsøk på å blidgjøre de to.

Men selv om det er litt slitsomt av og til, må man bare smile når man ser de to finne roen.

For når de finner den roen som de har akkurat nå, er det mye som tyder på at de trives her hos oss.

Og det er rett og slett utrolig koselig. :)

Småen har funnet roen i hybelen sin sammen med hybelkaninen.

Nasse koser seg i lokket sitt på stuebordet.

okt 082012
 

Vi har fått mange spørsmål om hvordan Nasse har reagert på å få et nytt medlem inn i familien.

Vi var veldig nysgjerrige selv også.

Nasse har blitt storebror, men driver med litt ansvarsfraskrivelse nå i begynnelsen.

Svaret er ganske enkelt: Han er skeptisk.

Vi visste jo fra før at Nasse ikke er noe glad i unger.

Han synes de er små og skumle, og at de lager altfor mye ukontrollert lyd.

Så også med Madelen.

Han har såvidt vært bortom og snust litt på pleddet hennes – ellers holder han seg langt unna.

Ja, han går gjerne en god omvei for å unngå å møte på dette nye vesenet som lager lyder i sofaen eller vuggen.

Men så lenge han kan holde litt avstand, er det greit.

Han ligger fremdeles og sover i sofaen eller lokket sitt, og har ingen problemer med å være inne.

Men han er ikke begeistret for å være i nærheten av Maddiken.

En ærlig sak det og han få finne ut av dette i sitt eget tempo.

Det har vært viktig for oss disse dagene å gi Nasse en del oppmerksomhet også.

Selv om han «bare» er en katt har han vært et viktig medlem av familien vår i mange, mange år, og det er ikke aktuelt å gjøre noe som endrer den situasjonen.

Vi er altfor glade i Nassepusen vår til det!

Så da får vi heller gi han litt tid til å finne ut av saker og ting, og passe på å gi han masse kos når anledningen byr seg. :)

okt 052012
 

Da er det fredag og siste nytt er som følger:

Småen og Tove kommer hjem om noen timer!

Man kan jo ikke annet enn å glede seg til å få disse to snuppene hjem!

Avgjørelsen ble tatt i går kveld og Tove er veldig motivert på å komme seg hjem.

Det blir spennende. Og veldig kjekt.

Og sikkert utrolig rart.

Så nå skal jeg gjøre unna siste rest her i heimen før jeg setter kursen mot sykehuset.

Jeg skal rydde litt (har tross alt vært her alene i fire dager), sette på oppvaskmaskinen og støvsuge.

Stellebordet har jeg allerede satt på plass, og vuggen står klar i stuen.

Håper hun trives her!

Og så blir det veldig spennende å se hvordan Nassepusen takler å få en liten søster som skal bo her sammen med han. :)

sept 162012
 

Så var søndagen godt i gang og i morgen starter nok en arbeidsuke.

Nasse gleder seg til å bli storebror.

Ikke for Tove da.

Hun gikk ut i permisjon på fredag og skal ikke på jobb igjen før i mai neste år.

Det er åtte måneder til.

Steike meg! :)

I går vasket vi som tidligere nevnt soverommet.

På kvelden så vi «Skal vi danse» og spiste god mat.

I dag er planen at vi skal rydde i en bod.

Deretter er det fotball, og både Tottenham og Brann skal spille i dag.

Spennende.

Nå tror jeg Tove holder på å pakke den berømte bagen.

Det blir nok et eget innlegg om ikke så altfor lenge.

sept 082012
 

Da vi tidligere i dag tok bilder ute på altanen, kom nysgjerrige Nasse plutselig tuslende.

Det Nasse ikke visste noe om var at vi tok bilder og at Tove fikk det for seg at han skulle være med på noen av bildene.

Det Tove ikke visste noe om var at Nasse ikke hadde LITT lyst en gang til å bli tatt bilde av.

Dermed ble dette det beste av de i alt åtte bildene jeg fikk tatt:

«Slipp meg, kjerring!»

aug 262012
 

Dette bildet tok jeg forrige uke.

Godt med kos.

Nasse synes nemlig det er stor stas at Tove er litt større enn hva hun pleier å være.

Det er nemlig mye bedre å ligge på henne – pluss at han kommer høyere opp når han sitter slik som på bildet.

Jeg tror Nasse har en anelse om at noe er på gang her i huset, men han vet nok ikke helt hva.

Blir spennende å se hvordan han reagerer.

Han skal i alle fall bli tatt godt vare på han også, slik at ingen føler seg forbigått.

jul 262012
 

Sist gang jeg la ut en «Dagens Nasse» så han både sur og gretten ut.

Sjekk bildet her

I dag tok jeg derimot dette bildet, og nå synes jeg han er i et litt bedre humør, dog ikke så blid som han faktisk kan være.

Ser litt ut som en konfirmant som poserer noe motvillig, men som likevel vil gjøre det beste ut av det:

Nassiken er i bedre humør i dag enn han var sist gang vi hadde photosession.

jul 202012
 

Tok dette bildet for en time siden og slike blinkskudd må blogges.

Snakk om humørspreder!

Nasse ser jo ikke akkurat ut som om han er veldig klar for helg. Eller kanskje det er nettopp det han er? :)

jul 152012
 

I dag har vi besøk av Tina Odine.

Mens faren ligger på sofaen og sover, benytter jeg og Tove sjansen til å gjøre Nasse vant med småfolk i huset.

For Nasse liker ikke småfolk.

Han er svært skeptisk og stikker som regel av.

Så også med Tina Odine.

Men Tina Odine er nå en liten engel.

For hun løp ut på kjøkkenet, hentet maten til Nasse og kom ut i stuen med den.

Plutselig var han ikke så skeptisk mer ….

Og vips – så var et nytt bånd knyttet.

Nasse er fortsatt litt tvilsom til Tina Odines brå bevegelser og hun har ikke helt lært seg hva det vil si å gå rolig fram, men noe er på gang og det var kjekt for oss og se.

For om bare noen måneder er det en liten jente her hele tiden og det må Nasse lære seg å leve med.

Vi tror det kommer til å gå kjempefint! :)

Hun var ikke så skummel likevel. Bare litt … :)

jul 102012
 

I går kveld kom Tove hjem etter å ha vært borte i hele seks dager og det satte både Nasse og jeg pris på.

Nasse ble spesielt glad og omfavnet Tove på en måte som bare Nasse kan gjøre:

Og der ble han liggende …

jun 252012
 

Dette er historien – og løsningen – rundt den flate kattehulen til Nasse.

Fortalt i bilder.

Dette er kattehulen til Nasse. Her tilbringer han mye tid. Spesielt om vinteren.

Men i det siste har kattehulen ofte sett slik ut. Som om noen har ligget der – eller i alle fall tråkket der.

Så … i dag oppdaget jeg syndebukken. Oransjepus nummer 2 bruker kattehulen til Nasse som seng. Makan til frekkhet. Men ettersom oransjepusene er kompisene til Nasse kan det jo hende de har en avtale.

Avtale eller ikke. Nasse ble i alle fall irritert og sørget for å gjøre det klart hva han mener om saken. (Selv om det ser ut til at Nasse går til angrep på dette bildet, så gjorde han altså ikke det. Han bare tøffet seg).

Oransjepusen fant det for godt å hoppe opp på gjerdet istedenfor. Der ble han stående og se på Nasse, som på sin side hadde mer enn nok med et lite innsekt han hadde fått øye på. Det får derimot bli en annen historie.

jun 162012
 

Da jeg og Tor kom hjem fra en times gåtur tidligere i dag, så jeg plutselig Oransjepusen på lekeplassen.

Oransjepusen er en av bestevennene til Nasse og vi kaller han for Oransjepusen da vi ikke vet hva han egentlig heter.

Men i dag var han på lekeplassen. På et bord der det også satt en dame.

Jeg gikk bort til damen og spurte om det var hun som eide katten.

Det var det.

Hun kunne fortelle at han egentlig heter Timy (tror jeg – husker ikke helt) og at han er åtte år gammel.

Jeg fortalte at han ofte er oppom hos oss og at han er en av to katter som er akseptert av Nasse.

Det synes hun var moro.

Men så skjedde det som jeg synes er veldig gøy.

Jeg viste bilde av Nasse og da lyste hun opp og sa;

Jeg kan være en venn, jeg ser at du faller!

– Er det han? Det er jo han vi kaller for Venn!

Grunnen til det er at Nasse ofte er nede hos dem og at han også er en av to katter som Oransjepusen (vi fortsetter å kalle han det) aksepterer.

– Ungene mine pleier å si at nå kommer Vennen til pus, kunne damen fortelle om da Nasse kommer tuslende ned mot dem.

Dette synes jeg var koselig.

Nå vet vi hvor Oransjepusen bor og hvem som eier han. Det samme vet eierne hans om Nasse.

Og vi som trodde Nasse var en liten bølle … fy oss … han er jo tydeligvis en Venn! :)