aug 012011
 

I går var jeg og Tove på kino og så «Hjelp, vi er i filmbransjen».

Vi likte filmen godt, vi, selv om jeg synes første halvdel var utrolig mye bedre enn den andre halvdelen.

Siste halve timen er egentlig ganske stusselig da det stort sett handler om kjærlighet.

Og kjærlighet på film … det er kjedelig, det.

Det eneste positive var at jentungene som satt bak oss endelig holdt kjeft da det ble litt kliss i handlingen.

Men den første timen var bra, med kul humor, overraskende morsom dialog og godt driv.

Tiden gikk fort.

Og når tiden går fort på kino er det som regel et godt tegn.

(Husker med skrekk og gru da jeg så «Kristin Lavrandsdatter» på kino med klassen … føltes som om jeg satt der i en uke!)

En siste ting … det er deilig å se en norsk film uten de samme trynene som alltid.

Kristoffer Joner, Aksel Hennie, han der Cleve Broch og Bjørn Sundquist for å nevne noen.

Dere er oppbrukt.

Odd-Magnus Williamson håper jeg å se mye mer til på det store lerretet.

Og Stig Frode Henriksen vil jeg at skal få sin egen TV-serie.

Jeg hadde sett hver eneste episode.

Det eneste virkelig kjipe med «Hjelp, vi er i filmbransjen» er at jeg aldri ble spurt om å være statist.

Det sårer.

Jeg er tross alt han som bærer ved i NSB-reklamen.

Så da forventer jeg å få en telefon når oppfølgeren kommer.

Eller når den samme gjengen skal lage ny film.

Jeg er med!

Se traileren til «Hjelp, vi er i filmbransen» her: