mar 252012
 

I går kveld var jeg, Tove og Tor i Oslo Spektrum for å se «Kan Morten Ramm fylle Oslo Spektrum?».

Og hva jeg skal jeg si?

Jeg er glad jeg ikke betalte for billettene.

For altså … jeg elsker Morten Ramm.

Han er muligens landets aller morsomste mann for øyeblikket.

Men å fylle Spektrum med et show på halvannen time krever mer enn å være veldig morsom.

Joda, han fylte Oslo Spektrum, men ...

Innslaget med de nakne meksikanerne var hysterisk morsomt.

Mest fordi nakenhet er og blir utrolig gøy.

Lundekvam-parodien var også meget bra.

Men vitser på ti minutter, pinlige Lars Mjøen-spark og en helt utrolig elendig sketsj med Arne Treholt gjør at man sitter igjen med en følelse som er dårligere enn den burde være.

Det til tross for at Martin Beyer Olsen, Didrik Solli-Tangen og småbrisne langrennsjenter leverte varene så det holdt.

Og vel så det.

Jeg må bare si det.

Didrik Solli-Tangen må være en av Norges aller kuleste fyrer.

For en mann!

Men ja.

Showet får en treer på terningen av meg.

Jeg er glad for at jeg var der.

For da kan jeg si det i tilfelle showet omtales om noen år.

Men noen stor festaften var det ikke.

jan 092012
 

2011 er for lengst historie og jeg fortsetter med ektepar.com sin aldri så lille årskavalkade.

Les oppsummeringen for januar og februar

Mars 2011 på ektepar.com

Måneden startet med en togtur av de helt sjeldne.

Den fortsatte med at jeg slo et slag for en slags omvendt jantelov og oppfordret alle til å skryte av seg selv istedenfor å fremstå så ydmyk, norsk og stakkarslig.

Nasse fylte også tre år denne måneden.

Den 6. mars klinket jeg til og skrev et langt innlegg om hvordan det er å være 31 år og avholdsmann. Innlegget ble svært godt lest, ble lenket til fra flere forskjellige steder og står igjen som et av de fem mest leste innleggene på ektepar.com noensinne.

Mars var også måneden der jeg begynte å gå til fysioterapeut med den skrale ryggen min. Humøret var ikke alltid like bra.

At jeg alltid har vært en tøysekopp ble godt illustrert i dette flotte innlegget.

Det er ikke alle som får rumpemassasje i ny og ne. Det får ikke jeg heller. Men jeg fikk det en gang i midten av mars.

Jeg skrev også innlegget «Da telefonen ringte ble det helt stille» og «En av tidenes beste melkesjokolader».

22. mars var også den første dagen i 2011 at Tove gjorde dette.

«Å vokse opp med en jente som bestevenn» ble et veldig populært innlegg som jeg er glad for at jeg skrev. Litt seriøs må man være.

At det 19 år gamle bildet av mine foreldre skulle bli så godt lest, trodde jeg faktisk ikke.

28. mars døde dessverre Wenche Foss og jeg skrev noen ord i den anledning. Det kan du lese her.

Måneden ble avsluttet som seg hør og bør med et besøk på Restaurant Eik.

Månedens bilder:

To tøysekopper. Til venstre ser du en svært ung meg og til høyre ser du Nassepusen.

April 2011 på ektepar.com

Årets fjerde måned startet med et innlegg om mitt svært så anstrengte forhold til dansing.

Dette var også starten på en ny økt med ryggplager, noe som ikke er så veldig kult i en alder av 31 år.

April var også måneden der jeg tok skjegget for første gang i 2011 – og resultatet kan du se her.

Jeg fikk også lov å jobbe i Oslo Spektrum denne måneden. Gamlejobben hadde en stand der, og sammen med eks-kollega Kent kjørte vi showet et par dager fra Oslos storstue.

Innlegget om «Mannen, myten, legeden» ble svært godt lest.

Det var også ganske morsomt når jeg og Tove spiste softis utenfor Kondomeriet. Tove var nemlig ikke så interessert i å diskutere det som sto i utstillingsvinduet … :)

Paparazzibildene jeg tok av Nasse da han hilste på den nye nabokatten ble et kjempeflott innlegg.

Og så avsluttet jeg med å skrive om hvordan jeg var som russ. Jeg var nemlig ingen god russ.

Månedens bilder:

Nasse, Tove, russekort og en legende.

nov 132011
 

Som mange av dere vet har jeg ganske barnslig greie der jeg synes Batman er utrolig kul.

Så da de satte opp forestillingen «Batman Live» i Oslo Spektrum var jeg snar med å kjøpe billetter.

Dessverre var det en familieforestilling basert på de fire første filmene, og ikke så mørkt og dystert som man gjerne skulle ønske på forhånd.

Det festligste med forestillingen var å se hva som befant seg i publikum.

Som en engelsk anmelder skrev i en artikkel jeg leste før showet:

«Publikum besto av tre grupper: Småbarnsfamilier, superheltnerder og pent kledde damer som var der med kjæresten og latet som om de gledet seg til showet på kjærestens vegne».

Haha. :)

Meget treffende.

Vi ramler nok inn i det siste kategorien, selv om jeg også kan litt om de aller mest kjente superheltene.

Uansett … showet var så som så.

Skulle jeg anmeldt det selv hadde terningen landet på en treer.

Det som var virkelig kult var den gigantiske skjermen som du ser på bildene under.

Den gjorde virkelig susen og ble brukt på en tidvis imponerende måte.

Ellers var det helt greit å ha vært på det, men jeg vil neppe anbefale det videre til andre.

Verken store eller små.

Blid fyr med kul skjerm i bakgrunnen.

Showets kulisser var det ingenting å si på.

Avslutningsposering.

apr 132011
 

Denne uken er det «Gulltaggen» i Oslo Spektrum, og i den anledning har vi flyttet arbeidsplassen vår til hovedstadens storstue.

Sammen med min gode kollega Kent prøver vi å styre butikken så godt vi kan fra et DJ-aktig podie der hundrevis av mennesker strømmer forbi med mer eller mindre jevne mellomrom.

Varmt, slitsomt og og bittelitt krevende, men aller mest gøy!

Vår fantastiske stand. Tøft, ikke sant?

Meg.

Kollega Kent.

apr 122011
 

Heisann!

Bloggingen har blitt litt nedprioritert de siste dagene, men det må rett og slett til med jevne mellomrom.

Tove har vært borte en ukes tid. Derfor har det ikke blitt så mye ekteskapelige innlegg.

Dette kommer dog tilbake da det etter planen venter både en bryllupsreise og litt annet småtteri i tiden som kommer.

Jeg er «travel» om dagen med jobb og fotball på TV. De to neste dagene blir interessante da jeg skal jobbe fra selveste Oslo Spektrum.

Mer om dette i morgen.

Ellers sliter jeg jo litt med ryggen min, men prøver å gå turer og skal snart komme meg på trening igjen.

Så krysser jeg fingrene, banker i bordet og alt det der for at det ikke ødelegger for bryllupsreisen vår, og at jeg snart er frisk som en fisk igjen!

Nå får jeg snart besøk av noen kamerater, og så skal vi se fotball.

Tove hevder hun skal bruke resten av kvelden på å lese Woman.

Ikkje bra …

des 052010
 

Lørdag 4. desember 2010 holdt a-ha sin avskjedskonsert i Oslo Spektrum.

Og jeg? Ja, jeg var der.

For en lykke!

En stor opplevelse. Glad for at jeg var der.

Aller først … to ting om Morten Harket.

1. Han synger LATTERLIG bra!

2. Han ser LATTERLIG bra ut til å være 51 år gammel!

VG ga selvsagt konserten en sekser, og det tror jeg de fleste som var der er enig i.

Selv om jeg personlig synes det tok litt lang tid før salen begynte å koke, ble det bra da det først begynte.

Både store og små klappet, danset og sang med på hit-paraden til trekløveret på scenen, og da slutten nærmet seg var det elektrisk i Oslo Spektrum.

Selv synes jeg det var et par svært rørende øyeblikk.

Men så blir jeg lett rørt også.

Da gutta kom på scenen var fantastisk.

Da gutta vinket og sang «Manhatten Skyline» var stort.

Og da de klemte hverandre mens de mottok hyllesten fra et fullsatt Oslo Spektrum.

Det var stort å få være tilstede!

a-ha, Oslo Spektrum, 4. des, 2010.

Morten Harket er tøff. Enkelt og greit.

Farvel for denne gang. Takk for alt!

Les også: Se VG-fotografens utvalgte a-ha-bilder

Les også: Tomine Harket snakker ut om pappaen sin