apr 152013
 

I morgen kommer Justin Bieber til Oslo og 70.000 gale fans skal få oppleve pjokken i Telenor Arena.

Jeg hadde billetter selv også, men solgte de da jeg skjønte hvor viktig dette er for fansen.

Personlig har jeg ikke noe i mot Justin Bieber.

Han er ung, kjekk, kan danse, synge og spille trommer, er suksessrik og ekstremt vellykket.

Han får mye pes fra alle kanter, men er det fortjent? Neppe.

Verre er det med den mest ekstreme delen av fansen hans, som virker lettere hjernevasket.

For norske Bieber-fans er mer ekstreme enn noen andre steder.

BELIEBERS: Dette bildet tok jeg fra innsiden av et hotell Justin Bieber skulle besøke.

BELIEBERS: Dette bildet tok jeg fra innsiden av et hotell Justin Bieber skulle besøke.

En ting er alle de som elsker Justin Bieber for musikken og showene hans.

Det er en ærlig sak.

Det skumle er den delen av fansen som tror at de kan bli kjæresten til Justin Bieber og som begynner å grine bare man nevner navnet hans.

Da er det normale gått over til det ekstreme, og man har mistet kontakten med virkeligheten.

Hadde jeg og Tove sett Justin Bieber hadde vi synes det var kult og fortalt alle vi kjenner at vi har sett Justin Bieber.

Beliebersene er ikke så opptatt av om de har sett Justin Bieber, men om Justin Bieber har sett dem.

En annen ting som er ekstremt er at de nekter å både innse og godta negative ting om Justin Bieber.

Gir Bieber ut en plate som får slakt, er det plateanmelderne som er dumme.

Kommer Bieber to timer for sent til sin egen konsert, er det han som kjørte bussen sin skyld.

Og det er mange som fortsatt benekter det faktum at Justin Bieber gjør en del ting som forsåvidt er normalt av en 19 år gammel gutt med ræven full av penger og bussen full av damer.

De neste kveldene kan bli svært interessante.

Oslo og omegn er fylt til randen av Bieber-fans, og ingen har i skrivende øyeblikk en peiling på hva som kommer til å treffe oss.

I fjor – da Bieber var i Oslo et par dager – ble nesten 50 stykker skadet.

Jeg frykter det kan bli mye verre i år.

De neste dagene kommer til å bli noe av det mest fascinerende vi har sett i Oslo og Norge på lang tid.

Og jeg skal følge hvert eneste øyeblikk tett.

des 112012
 

I går ettermiddag gikk jeg og en kollega ned til Byporten i Oslo for å kjøpe Sushi på Sushi City.

Der er det alltid mye folk, så også i går.

Køen var lang.

Jeg og kollegaen min – Ingvil – ante fred og ingen fare da det plutselig smalt.

Smellet var overraskende kraftig.

Snakk om å gå i tusen knas.

Vi snudde oss og så at glassplaten på det ene bordet hadde blitt pluverisert.

Og mens vi sto og så på den knuste bordplaten kollapset søren meg hele bordet.

Det har jeg aldri sett før.

Jeg har lest om og sett eksempler på dusjkabinetter og den slags, men jeg har aldri sett det skje med egne øyne.

– Jeg er rystet, kunne min kollega Ingvil si i en kommentar like etter hendelsen.

Dette er andre gang på kort tid at noe har eksplodert i nærheten av meg

Det var bare flaks at det ikke satt noen ved bordet da det skjedde.

Det kunne ha blitt stygt.

Bordene rundt var fulle, men akkurat det bordet sto ledig da det smalt.

Dramatiske scener på en helt vanlig ettermiddag.

feb 292012
 

I dag starter Filmfest Oslo og det gleder jeg meg skikkelig til.

For noen uker siden kom jeg nemlig over en side på dette internettet som fortalte meg at det snart ville dukke opp en skikkelig filmfest i hovedstaden.

Det er noe jeg har savnet siden jeg flyttet fra Bergen og BIFF (Bergen internasjonale filmfestival).

Her i Oslo er det nemlig en del sånne nisjefestivaler, men en bred, fin og kommers festival har jeg savnet.

Inntil nå.

Klikk på bildet for å lese mer om festivalen.

Freidig som jeg er sendte jeg en mail til en gammel filmkontakt og vips så fikk jeg ordnet meg et festivalpass.

Det setter jeg pris på.

I kveld braker det løs med storfilmen «Hugo Cabret» og selveste Sir Ben Kingsley kommer på premieren.

Det blir stas.

Hadde vært moro å få tatt et bilde, men det tviler jeg på at går. Skal dog forsøke. :)

De neste dagene skal jeg se flere filmer, så lurer du på hvor jeg er finner du meg i en kinosal ett eller annet sted i Oslo.

Les mer om filmfesten her

Slenger med noen bilder jeg tok i sentrum tidligere dag da ikke alt var helt på stell:

jan 082012
 

Skuffelsen var stor da vi oppdaget at årets reiselivsmesse på Lillestrøm ikke er før en gang i mars.

Det er jo altfor lenge til.

Noe av det kjekkeste med januar er jo å planlegge ferieturer i løpet av året – enten det er en langhelg til en storby eller en større ferie over flere uker.

Derfor var glede stor da vi så at det er reiselivsmesse i Oslo allerede neste helg.

Dit skal vi! Garantert!

Klikk på bildet for å besøk hjemmesiden til Reiselivsmessen.

Vi er nemlig godt i gang med diskusjoner og meningsutvekslinger for årets ferieturer.

Mye tyder på at vi i alle fall havner i USA i løpet av året.

Hvor, når og hva er enda usikkert.

Tove har jo også en drøm om å dra til Thailand eller strøkene der nede, noe som også er en mulighet.

Vi har vært inne på tanken om å dra på cruise, og til og med luftet ideen om å dra til Latin-Amerika.

Drøyt!

Og så er det Afrika da … og safarier … det hadde vært morsomt det.

Barcelona, Kroatia, Venezia, Portugal … alt har vært nevnt når vi har sittet og drodlet litt på sene kvelder. :)

Greien er at vi er ganske åpen for det aller meste, og dermed er det knall med en reiselivsmesse hvor man kan snuse litt rundt, spørre, hente inspirasjon og kanskje få noen gode tilbud til årets reisemål.

I fjor, da vi skulle på bryllupsreise, ble svarene vi fikk på Reiselivsmessen avgjørende for både valg av reisebyrå og destinasjon.

Les alt om turen vår til Meeru på Maldivene her

Dermed er opplegget for i alle fall en av dagene neste helg lagt.

Vi skal til Telenor Arena på Reiselivsmesse.

Det blir kjekt!

nov 302011
 

Jeg var der den gang da i Bergen. Fantastisk!

Billettene til Springsteen-konserten i Oslo den 21. juli neste år er i boks, og mye tyder på at Tove også blir med. :)

Om ting vil seg slik kan det godt hende at jeg dukker opp i Bergen også noen dager senere.

Sist gang han var i Bergen var det magisk, og jeg har tidligere blogget om da damen bak meg begynte å gråte.

For som jeg skrev for ikke lenge siden – kan det egentlig bli bedre enn dette?

Det blir selvsagt utrolig trist å se dem uten «Big Man», Clarence Clemons, som dessverre døde i sommer.

Les: Springsteen-saksofonist er død

Likevel gleder jeg meg stort til konserten(e) og håper du blir med å varme opp med klippet under, der du til og med kan lære litt portugisisk i samme slengen.

Skal du se Bruce Springsteen neste år?

View Results

Loading ... Loading ...

aug 042011
 

Kanskje kommer vi til et sted nær deg?

I løpet av de neste to ukene dukker vi plutselig opp på de merkeligste steder.

De er blide. De er glade. De er på tour.

Vi nevner i fleng:

Eikefjord
Florø
Førde
Knarvik
Åsane
Bergen
Oslo
Amsterdam

Ja, hvem vet? Kanskje vi dukker opp enda flere steder?

Ser du oss må du hilse og si hei.

Hvem vet? Kanskje vi tar bilde av deg også?

Programmet er rimelig tettpakket, men det er alltid tid til en liten prat eller to.

Kanskje vi sees?

jul 252011
 

Derfor skal jeg ikke skrive så altfor mye i dette innlegget.

Bildene er tatt på en liten en runde jeg hadde i Oslo sentrum i dag.

Blomsterhavet utenfor Oslo Domkirke.

Levende lys, kort, bilder og enorme mengder blomster.

Ødeleggelser etter bomben.

Det ligger fortsatt knust glass i gatene.

Hit, men ikke lenger. Store deler av Oslo er fortsatt stengt.

Lenger kommer man ikke. Bildet er tatt forbi en av politisperringene.

Det er plassert ut roser flere steder i Oslo sentrum.

jul 222011
 

Datoen var 11. september.

Året var 2001.

Jeg bodde hjemme og lå og sov da min mor kom inn og vekket meg.

- Det er et fly som har kjørt inn i et stort hus i USA, sa hun.

Trøtt og fæl registrerte jeg det knapt, mumlet et «javel» og snudde meg for å sove videre.

Ikke lenge etter vekket min mor meg en gang til.

- Nå har enda et fly kjørt inn i et annet hus i USA.

Jeg husker at jeg tenkte «herregud … det må jo være terror» og stormet ut i stuen for å se på TV.

Resten er historie.

Følelsen jeg hadde den dagen har jeg ikke hatt siden.

Før i dag.

Da det smalt rundt klokken 15.25 i Oslo sentrum.

Eneste forskjellen fra 2001 var at det skjedde i Oslo.

Her – i stille, rolig og trygge Norge.

Og at jeg var like ved.

Les også: Jeg har aldri vært så livredd

Selv om jeg har tenkt tanken har det aldri slått meg hvordan det ville være om det skulle skje.

Jeg var ikke forberedt i det hele tatt.

Noe både sjokket og redselen viste.

Naboen min, Marianne, opplevde det mye nærmere enn hva jeg gjorde.

Hun trodde hun skulle dø.

På ekte.

Så dramatisk og jævlig var det.

Nå krysser jeg bare fingrene for at det er en skrulling som står bak alt sammen.

Og bare han.

Han galningen de har tatt på Utøya.

Det hadde vært så «mye bedre» enn at noen andre står bak.

For det er skummelt å tenke på, det.

Jævlig skummelt.

jul 222011
 

Det er med skrekk jeg sitter her hjemme i stuen vår og ser på de uvirkelige TV-bildene fra Oslo sentrum.

For halvannen time siden var jeg der selv.

Uvirkelige scener i Oslo sentrum i dag. I den røde ringen er vinduene borte vekk.

Like etter 15.20 i dag smalt det noe helt for jævlig på kontoret vårt.

Vinduene ble trykket inn i lokalet og sammen med mine kolleger stormet jeg bort for å se.

Synet som møtte meg kommer til å sitte i meg i lang, lang tid.

Det var både røyk og objekter i luften.

Vi kunne se at vinduene var borte i regjeringsbygget og en grufull alarm pep høyt over hele området.

Folk løp forskrekket og uvitende rundt i gatene, og kolleger av meg som var ute kunne fortelle om det totale kaos.

Sjefen bestemte umiddelbart at jobben skulle flyttes fra sentrum til et tryggere sted.

Det er jeg glad for.

Nå sies det på nyhetene at en bil er observert like før eksplosjonen og nå er bilen borte.

Faen så skremmende.

Jeg kan ikke huske å ha vært så redd før, og jeg skjelver litt fremdeles.

Jeg ringte først til Tove, før jeg ringte til Marianne som jobber like ved der det eksploderte.

Deretter ringte jeg to kollegaer som muligens kunne ha vært i området.

Alle hadde det bra!

Nå har Tove blitt kalt inn til jobb på grunn av stor pågang med pasienter.

Selv skal jeg se på nyhetene og følge med utover kvelden.

Tankene går til alle som er rammet og frykten for at jeg kjenner noen er stor.

Terror i Norge?

Det er jo helt uvirkelige …

mai 242011
 

Joda, det er det.

Det er Magnus.

«Kjært barn har mange navn» er det noe som heter, og er det en som har mange navn er det denne mannen.

Selveste Magnus. Og Stine.

Og i kveld ankom han Oslo.

Magnus har gått gradene.

Fra å være en halvkjendis på en rekke dagligvarebutikker i Åsane, har han slått seg oppover innenfor shippingen.

Derfor kom han til Oslo i kveld.

For å være viktig i noen dager.

Heldigvis hadde han et par timer til overs for gamle venner, og jeg og Tove dro innover for en matbit og litt tullsnakk.

Stine ble også med.

Det er alltid hyggelig.

Stine møter vi en gang annenhvert år.

Sist gang vi så henne var hun her og grillet.

Med Magnus.

Og gangen før der var vi på Aker brygge.

Og spiste.

Med Magnus.

Men Stine er en bra dame.

Hun liker fotball og musikk.

Og så er hun sammen med en som heter Rolv.

Mer er det vel ikke å si om den saken.

Hyggelig var det i alle fall.

Historier fra gamle dager slår jo sjelden feil, og legger man til litt spising og et stort glass cola, er kvelden sikret.

Det kan godt hende jeg kommer til å skrive mer om Magnus fremover.

Der er det nemlig mye å ta av.

Og da mener jeg MYE.

feb 242011
 

Da er vi hjemme etter en fin kveld på byen i Oslo.

Først tok jeg, Tove og svigermor en matbit.

Så dro vi på Latter og så Marit Voldsæter sitt show, «Drit i å danse».

Deretter tuslet vi opp til Karl Johan for å få med oss livet og folkehavet.

Dessverre hadde flesteparten av de 30.000 tilskuerne dratt hjem kort tid etter medaljeseremonien.

Ikke så rart – Oslo-borgere er ikke akkurat kjent for å være verken patriotiske eller ha evnen til å lage folkefest.

Skuffet over manglende liv dro vi slukøret hjemover med toget.

Der møtte vi heldigvis på denne fyren:

En ekte nordmann.

Han kan ikke tituleres som noe annet enn klin, hakke gal.

Men i positiv forstand.

Et fantastisk humør og en evne til å spre glede som få andre.

- When I came out of my mothers høne, I had ski on my legs, var et av sitatene han kom med.

(Han prøvde å forklare skiinteressen for noen tyskere som satt ved siden av).

Togturen ble med andre ord svært så underholdende.

Jeg tviler ikke et sekund på at det er god stemning i Holmenkollen.

Men jeg håper det blir mer liv og røre i sentrum de neste dagene enn hva det var i kveld.

Noen sinssykt skumle snøfigurer pryder Karl Johan.

des 102010
 

Dette har vært en skikkelig slappe av-dag.

I alle fall for meg.

Tove sto opp tidlig og dro til Sverige med Karoline og Vilde.

Der handlet de bacon, kyllingfilet og en hel masse annet fjas jeg ikke helt har oversikt over.

Digg å bo nærme Sverige.

Da hun kom hjem gikk Tove og la seg. Hun har nemlig nattevakt i natt og trengte litt søvn etter handleøkten hos søta bror.

Men før hun la seg ga hun meg følgende beskjed.

- Lag lasagne!

Jeg har aldri laget lasagne og trodde det var et helsikens slit.

Men det var det jo egentlig ikke.

For jeg kan både steike kjøttdeig og skjære løk.

Jeg kan til og med bruke et sånt litermål eller hva det heter for noe.

Dette bildet bruker jeg kun fordi jeg synes t-skjorten min ble så tøff. Enda tøffere enn den egentlig er.

Og som dere ser – det er lasagne ala pakkeløsning.

Det må være måte på også.

Men resultatet ble bra det. I alle fall bedre enn lasagnen jeg spiste på den italienske sjappen i andre etasjen på Byporten i Oslo.

Fysj av meg.

Så nå må jeg vel lage middag fremover, jeg da.

Siden det alltid blir digg når jeg lager mat.

Hmm … kanskje jeg burde ta en titt i kokeboken jeg fikk til jul for et par år siden … «Menn som koker» …

nov 282010
 

I dag slapp endelig katten ut av sekken.

Seinfeld kommer til Norge i juni neste år.

Jeg har vært så heldig å vite dette i et par uker allerede, så det er utrolig deilig og endelig kunne snakke om det.

For jeg elsker Seinfeld!

Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har sett alle «Seinfeld»-episodene.

For ikke å snakke om diverse stand up-show og haugevis med «Youtube»-klipp.

Ja, til og med et par bøker har det blitt.

Dette blir stort.

Håper bare at det er mulig å få billetter til showet.

Satser hardt på det.

For jeg vil.

Og jeg skal.

Koste hva det koste vil.

Skal du? Eller er du ingen fan?

Legger med et av mange «Seinfeld»-høydepunkter, denne gang fra fantastiske Newman.

nov 212010
 

I november i fjor – da jeg ble 30 år – klinte Tove til og ga meg en tur til Roma for to.

Jeg tok med meg Tove.

Derfor brukte jeg mye tid på å finne noe spesielt til henne også.

Og svaret? En helikoptertur for to!

Her er helikopteret vi fikk sitte på med.

Det er jo ikke det samme som en tur til Roma, men jeg synes det ble så teit om jeg skulle gi henne en tur også.

Må jo prøve å komme opp med noe selv, liksom.

Tove smilte i alle fall.

Dermed ble det en helikoptertur.

Det finnes flere forskjellige typer man kan velge.

Jeg gikk for en halvtimes tur der vi selv bestemte hvor og hva vi ville se innenfor 15 minutters avstand.

Vi måtte jo tilbake også.

Down town Oslo sentrum. Operaen og greier. Man ser til og med jobben min!

Vi gikk for en tur over Oslo.

Og det var utrolig morsomt å se hovedstaden fra det perspektivet.

Anbefales!

Homenkollen.

Verken jeg eller Tove hadde vært oppe i et helikopter før denne dagen.

Vi var begge spente, men det gikk veldig greit.

Helt til vi skulle tilbake.

Joda, jeg ser veldig blid ut, men ...

For da vi skulle tilbake til utgangspunktet, begynte piloten å kjøre litt vel voldsomt for et forsiktig par på 30 (som vi var da).

Bråe svinger og mye opp og ned gjorde sitt til at jeg ble vel uggen i magen og ganske så klam både her og der.

Tove var ikke helt i dytten heller.

Men da vi landet og kom oss ut til litt frisk luft, gikk alt så meget bedre.

Opplevelsen var veldig bra og sliter du med å finne en god presang til noen som har det aller meste, anbefaler jeg sterkt en helikoptertur!

Flott oversiktsbilde.

okt 022010
 

I dag er det lørdag. Og det er jo flott det.

I går kveld spiste vi på en ganske fin restaurant nede i veien her som heter Garibaldi. Ok mat, fine lokaler, men en kelner som heller burde hatt eget stand up-show enn den jobben han egentlig hadde.

Det ble litt mye med alle vitsene hans, for å si det sånn.

Etter middagen dro vi tilbake på hotellet, spilte et slag biljard og tok kvelden.

I dag er det altså lørdag.

Frokosten er inntatt og Tove har funnet seg en plass ved bassenget. Det er overskyet i dag – noe som er ganske deilig for min blanke isse.

Dagen i dag går med til total avslapping. Det blir nok en tur på puben for å se litt fotball (Tottenham – Aston Villa), men ellers ingen store planer.

Det er en pub rett oppe i veien her som heter Georges. Utenfor står det en ivrig engelskmann som liker å slå av en prat hver gang han ser meg.

I dag pratet vi om norske vikinger som kom til England og voldtok alle damene deres, og at jeg og han mest sannsynlig var i slekt. Han visste også om Oslo og Rosenborg, men var ikke helt sikker på hva verken Trondheim eller Bergen var for noe.

Men en hyggelig fyr. Jeg elsker briter. Enkelt og greit.

Nei, jeg får vurdere å finne på noe. Kanskje lese en bok? Bade?

Blir spennende å se.