SATS eller Fresh Fitness?

 I hjemmet  
des 092012
 

Det nærmer seg nytt år og nye muligheter, og flere tusen av oss kommer til å være støttemedlem på et eller annet treningssenter også i 2013.

Spørsmålet er hvor mye man bør betale for medlemskapet.

Jeg er Sats-medlem, men pokker så dyrt det er …

Nå trener jeg på Sats en gang i ny og ne, men det betaler jeg veldig mye penger for.

Joda, vi har en avtale gjennom jobben, men avtalen er langt fra den beste og summen som forsvinner ut av min konto hver måned er for høy i forhold til hvor ofte jeg er der.

Forrige dagen fikk vi en reklamesak i posten som forteller at Fresh Fitness skal åpne her hvor vi bor.

Pris i måneden: 199 kroner.

Jeg kan med andre ord mer enn halvere utgiftene mine med å være støttemedlem på Fresh Fitness fremfor Sats.

Men … det er alltid et men …

På Fresh Fitness er det ikke muligheter til barnepass.

Dette fører til at jeg og Tove ikke kan trene sammen når den tid kommer, da vi ikke har noen til å se etter småen.

Jeg kjenner heller ikke til konseptet til dette nye treningssenteret og det gjør meg usikker.

Har noen av dere hørt om Fresh Fitness før?

Jeg får ta en evaluering i romjulen.

Det beste hadde kanskje vært om jeg gikk oftere på Sats? :)

Siste arbeidsuke før tre uker med ferie venter

 I hjemmet  
jun 182012
 

Ja, du leste riktig.

Etter denne uken har jeg tre deilig uker med ferie.

Ellevilt.

Denne uken starter med to kveldsvakter, før to dager med diverse jobbfestligheter venter.

Onsdag skal vi ut og spise og på torsdag er det sommerfest hos en kollega.

Deretter står tre harde arbeidsdager for tur, før jeg har fri i 21 dager.

Digg!

Det fine er at vi ikke har noen planer for de tre ferieukene, bortsett fra en hyttetur med gutta der fisking, Fifa og film står på programmet.

Og selvsagt masse tullsnakk.

Ellers har jeg intensivert treningen litt igjen de siste dagene, og det håper jeg at jeg klarer å holde ved like de neste ukene også.

Lørdag gikk vi lang tur, i går trente vi på SATS og i dag har jeg jogget meg en liten runde.

Problemet er at jeg føler meg helt grusom etter hver treningsøkt og lurer på hvor denne freshe og gode følelsen alle snakker om blir av.

Jeg merker verken noe til den eller til dette overskuddet folk hevder de får.

Men men … kanskje det kommer? :)

Nå skal jeg i dusjen før ukens første jobbøkt venter.

Hemmeligheter fra en herregarderobe

 I hjemmet, Trening  
nov 132011
 

Alt du leser i dette innlegget er sant.

Det som er skrevet er basert på observasjoner jeg har gjort i herregarderobene på de forskjellige SATS-sentrene jeg trener på.

Det er ekkelt.

Det er smakløst.

Og det er ikke minst sjokkerende.

Nei, jeg beskriver ikke det faktum at jeg faktisk får med meg alt dette.

Jeg gjør snarere tvert i mot SVÆRT mye for å få med meg minst mulig.

Men enkelte ganger ser man bare noe man må reagere på.

Jeg grøsser med tanken på alt jeg IKKE får med meg.

* Det har skjedd to ganger at jeg har sett samme mannen stå og barbere seg i garderoben på SATS. Kanskje ikke så spesielt. Det spesielle er at han barberer seg splitter naken, står foran speilet og bryr seg fint lite om alle oss andre.

* Sist gang jeg var på trening tuslet det en mann mot dusjen. Han hadde ikke håndkle rundt livet som normalt er, men over skulderen. Plutselig gjorde han en helomvending og gikk på do. Jeg vet ikke hvorfor, men det plager meg litt at menn går nakne på do. Spesielt på SATS-sentre rett etter å ha trent.

* Det er forbløffende hvor mye tid unge gutter bruker foran speilet etter trening. Håret skal fønes, vokses, brettes og plasseres. Kan ikke være lett.

Les også: Å miste håret som 18-åring …

* Noen menn har en teknikk som går ut på å ta på seg boxeren under håndklet. Andre har en teknikk som går ut på vise alt hva de har å by på til flest mulig.

* Det finnes noen ekstremt hårete menn der ute. Og det sier jeg!

* En gang så jeg en mann sitte naken inne i dusjen. Jeg har prøvd å tenke ut gode grunner til hvorfor han valgte den varianten. Jeg har ikke kommet på noen.

* Overraskende mange menn kler på seg før de har tørket seg skikkelig etter dusjen. Det betyr med andre ord våte boxere og t-skjorter.

* Menn snakker stort sett kun om tre ting. Biler, sport og damer.

* Det er mulig jeg har problemer med min egen intimsone, men det overrasker meg hvor mange menn som liker å stå tett opp mot hverandre – nakne – for å snakke om alt og ingenting både før og etter trening.

Hver gang når jeg forlater herregarderoben etter endt treningsøkt, er det en tanke som slår meg:

Skjer noe av det jeg nettopp har nevnt i damegarderoben?

En aldri så liten tirsdagsoppdatering

 I hjemmet  
okt 112011
 

Kan jo begynne med mandagen, altså i går.

Da jeg kom hjem fra jobb fikk vi besøk av broren til Tove, Anette og Tina Odine.

Artig uttrykk på hun der Anette, altså!

De ble sittende og skravle en liten time.

Så dro vi på trening.

Tor meldte seg inn på SATS i går, så da er vi tre i gjengen.

Spørsmålet er – blir Marianne med også?

Neppe.

Uansett … mandagskvelden er jo den nye gullrekken, så da så vi TV til det var leggetid.

I dag har vi tatt oss en liten ettermiddagslur, bestilt ny storbytur og sett den første omgangen av landskampen.

Skal vel se de resterende 45 minuttene nå og så er det vel leggetid igjen.

Øyvinds treningsdagbok – del 8

 I hjemmet, Trening  
jul 122011
 

Okeydokey.

I går var det trening igjen, og for en dag det var på SATS!

Forventningene var ikke store da vi ankom treningssenteret, ettersom den siste uken har vært ganske så slapp.

Men det skulle altså vise seg å bli en knalldag.

Han er sliten nå.

Her er det dog viktig å påpeke at det ble en knalldag for meg personlig, og at det jeg klarte mest sannsynlig er småtterier for alle andre som er i bedre form enn meg.

Med andre ord – de aller fleste.

Men det bryr jeg meg ikke om.

Jeg er nemlig fornøyd.

For det første så løp jeg 12 minutter på tredemøllen.

Det kan jeg ikke huske å ha gjort før.

Jeg klarte ti minutter en gang i 2003, men 12 minutter er jo helt sinnssykt!

Og jeg rodde 500 meter på et minutt og 50 sekunder, noe som er tre sekunder raskere enn min forrige rekord.

Løpingen på tredemøllen er jeg mest overrasket over.

12 minutter er jo helt vilt, spesielt med tanke på at rekorden min fra denne treningsperioden er på åtte minutter!

Nei, det var moro.

Og som vanlig – motiverende.

Øyvinds treningsdagbok – del 7

 Trening  
jun 302011
 

For de av dere som følger latterlig godt med, er det sikkert noe som nå tenker «men hvor ble det av del 6?».

Den ble glemt.

Vi trente på søndag, men da glemte jeg rett og slett å skrive et eget innlegg om det.

Så sånn er det.

Men i dag har jeg trent igjen og det har jeg tenkt å skrive litt om nå.

«Are you talkin' to me?»

Aller først må jeg si at jeg er imponert over meg selv.

Nok en gang.

Jeg har fri (langhelg), er alene hjemme og kunne brukt tiden på Football Manager, film, TV-serier eller ryddet i boden.

Men neida … jeg dro på trening!

Der var jeg som vanlig på tredemøllen i 25 minutter før jeg gikk løs på apparatene.

Det er utrolig å merke hvor mye bedre det går hver gang jeg trener.

Lurer på når smellen kommer.

For den kommer.

Det vet jeg.

Det ble ikke fullt opplegg i dag da jeg trente på et SATS-senter som er av det skrøpelige slaget.

Får jeg til en økt til i løpet av helgen er jeg fornøyd.

Nå tror du kanskje jeg skal legge meg i sofaen for å spise chips og frossenpizza?

Neida!

Jeg skal lage meg en lekker salmalaks-middag.

Håper jeg da.

For først må jeg ringe til Tove og spørre hva jeg skal gjøre.

Det må da være måte på hva man kan forvente.

Øyvinds treningsdagbok – del 2

 Trening  
jun 102011
 

Så var ukens andre treningsøkt unnagjort.

En ny time med blodslit på Sats er over, og i dag gikk det bemerkelsesverdig mye bedre enn bare for noen dager siden.

Jeg gikk fortere.

Jeg løp lenger.

Jeg løftet tyngre.

Bildet er tatt rett etter at 500 meter på romaskinen var unnagjort.

Ja, det gikk egentlig veldig bra.

Skal jeg få skikkelig utbytte av treningen må jeg trene rett etter jobb.

Eller på dager jeg har fri.

Jeg har ikke moral nok til å først dra hjem for så å dra ut på Sats.

Det er glemmesak.

Da er det både bedre og lettere å gå seg en tur.

Og det har jeg gjort to ganger denne uken.

Jeg har med andre ord trent to ganger på Sats og gått to turer.

Det må være bra.

I alle fall sånn til å begynne med.

Øyvinds treningsdagbok – del 1

 Trening  
jun 062011
 

Da har jeg vært på SATS igjen, og jeg er helt ødelagt.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så sliten.

Og for å si det sånn – det sier nok mer om min form enn noe annet.

Godt med banan etter trening.

For jeg er i skikkelig dårlig form.

Helt krise.

Så noe må gjøres.

Enkelt og greit.

Jeg har jo fått et treningsprogram av fysiodamen jeg gikk til, og det er dette jeg prøver å følge så godt det lar seg gjøre.

Begynte treningen med 15 min oppvarming – en blanding av intens gange og beskjeden jogging.

Allerede da begynte de røde varsellampene å blinke.

Etter oppvarmingen tok jeg fatt på en romaskin.

Da jeg trente i gode gamle dager brukte vi romaskin som oppvarming.

Jeg husker vi rodde i ti minutter.

I dag holdt jeg på å svime av etter 120 sekunder.

Seriøst.

Svetten rant og jeg hadde vondt i både legger, knær, hofter og armer.

I tillegg var pusten borte vekk.

Etter å ha klart å sjangle meg opp i 2. etasje på treningssenteret, tok jeg fatt på apparatøvelsene jeg har fått tildelt.

De gikk forholdsvis greit, selv om jeg måtte helt i kjelleren på den siste øvelsen.

Jeg har også en lei tendens til å komme med diverse utbrudd når jeg trener, enten i form av intens pusting, stønning eller banning.

Heldigvis har jeg musikk på øret, så jeg hører det ikke selv.

Nå skal jeg legge meg i sofaen.

Og der skal jeg ligge lenge.

For om et par dager er det trening igjen.

Det er bare til å glede seg …

Dette er et SATS-medlem

 Trening  
mai 312011
 

Så var det gjort.

Jeg har meldt meg inn i SATS.

Sats meg her, og sats meg der.

Nå har jeg utsatt det lenge nok, og forrige uke fikk jeg streng beskjed av fysiodamen min om at jeg måtte komme i gang med treningen.

Dermed bar det avgårde til SATS på Oslo Spektrum i dag.

Der hadde jeg en avtale med en svensk medlemsrådgiver, og hun var som medlemsrådgivere flest – ivrig, positiv og over snittet hyggelig.

Hun spurte meg om hva motivasjonen min var, om jeg likte å trene, hva jeg ønsket å trene og så videre.

Jeg svarte som sant var at jeg har vondt i ryggen, vil bli bedre, at jeg hater å trene og at jeg aldri hadde vært der om det ikke hadde vært for fysiodamen som har gitt meg klar beskjed om at skjerpings må til.

Etter å ha gått igjennom avtalen, diskutert betingelser (har noen rabatter gjennom jobben) og et par andre praktiske detaljer, ønsket den blide svensken at jeg skulle ha en treningsveiledningstime med en kar som tuslet rundt der.

Det var visstnok kjempesmart i forhold til å komme i gang med treningen.

Jeg svarte ja, møtte fyren til avtalt tid, fortalte hva planen min med å bli medlem var og la ut om hva jeg mener om instruktører, veiledere og andre tullinger som vaser rundt på disse treningssentrene.

Han var kul nok, hjalp meg med det lille jeg lurte på, sparte seg for gode tips og råd og møtet var over i løpet av knappe ti minutter.

For jeg misliker slike treningsstudioinstruktører intenst.

Altså … det er hyggelig at de hilser meg velkommen og gjør meg oppmerksom på at de er der i tilfelle jeg trenger dem.

Men når de skal motivere, og ofte bruker metoder som er pågående og plagsomme … ja, da får jeg dem godt opp i halsen.

Veiledningen gikk heldigvis smertefritt for seg, og jeg gjorde unna runden med øvelsene som fysiodamen har satt opp for meg.

Så da er jeg i det minste i gang.

Og jeg har en plan om å trene igjen allerede på torsdag.

Klarer jeg to ganger i uken skal jeg være fornøyd.

Alt over to ganger er ren og kjær bonus.

Så får vi se … om det gir noen resultater.

Det er jo lov å håpe.

Så er ferien over for denne gang … i morgen venter hverdagen

 I hjemmet  
mai 292011
 

Da er siste kvelden av min tre uker lange ferie snart over.

I morgen tidlig er på an igjen.

Det er nesten ufattelig hvor fort tre uker kan forsvinne avgårde.

Forstå det den som kan.

Ryggen min har oppført seg noenlunde de siste to ukene.

*Bank i bordet*

Jeg har fortsatt smerter, men jeg fungerer.

Det blir spennende å se hvordan det blir å begynne på jobb igjen.

De siste ukene har jeg stort sett bare ligget eller gått, så det kan bli interessant å se hvordan ryggen reagerer på å jobbe åtte timer hver dag igjen.

Vi får se.

Jeg krysser fingrene.

Behandlingen er i alle fall over for denne gang.

Sånn i utgangspunktet.

Smeller det må jeg tilbake.

Til uken skal jeg begynne å trene på SATS, og så får vi se hvor lenge det holder denne gangen.

Nå har jeg i det minste en god grunn.

Om et par uker skal jeg ta diverse røntgenbilder og greier.

Blir spennende å få vite hva det er som feiler denne ryggen min.

Er veldig klar for å avslutte dette kapittelet nå.

I dag har jeg klippet plenen og det gikk ganske greit.

Er ikke så vanskelig når man har en gressklipper som trekker seg selv og samler opp alt gresset.

Men veldig fornøyd med å få det unnagjort.

Nå skal jeg se Brann banke Tromsø, og så tar nok både jeg og Tove kvelden.

Det er alltid grusomt med den første arbeidsdagen etter ferien.

Slik så det ut ...

Slik ser det ut ...

Arket du ser på dette bildet gjør meg skikkelig sur

 Trening  
mar 092011
 

Da har jeg vært hos fysioterapeuten igjen. Og det går for seg, for å si det mildt.

I dag har jeg nemlig fått et treningsprogram! Skrekk og gru …

Det er så utrolig kjedelig ...

Treningsprogrammet i seg selv er jo forsåvidt greit nok.

Det er ikke det.

Men da vi i dag skulle gå igjennom øvelsene gjorde jeg jo absolutt alt feil.

Det var liksom ikke måte på.

Og når jeg gjør alt feil fordi jeg ikke skjønner noe … da blir jeg sur.

Skikkelig sur.

Mest sur på meg selv, men også litt sur fordi jeg synes øvelsene er utrolig sløve.

For hvordan i huleste kan jeg vite hvordan man løfter på bekkenet?

Jeg aner jo ikke.

Hun kunne like gjerne bedt meg om å lese noter, skrive html-koder eller spise med pinner.

Det er like uforståelig alt sammen.

På en øvelse i dag følte jeg selv at jeg gjorde tre helt like ting. Jeg var godt fornøyd.

Men neida! Da fikk jeg kjeft fordi jeg gjorde tre helt forskjellige ting.

Den ene gangen ramlet jeg tilbake med rumpen, den andre ganger falt jeg sammen i skulderpartiet og den tredje gangen må gudene vite hva som var gale.

Det er egentlig utrolig at jeg i det hele tatt er oppegående.

Men nå skal jeg altså begynne med dette treningsprogrammet et par ganger uken.

I første omgang blir det nede hos fysiodamen, mens jeg med tid og stunder må finne et treningssenter å gjøre det samme på.

Huff …

Hva skal jeg velge? Elixia? Sats? Noe annet?

Jeg vet jeg virker litt negativ nå. Og jeg er kanskje det.

Men jeg er også veldig motivert for å bli bra i ryggen igjen, og skal jeg klare det må jeg vel bare gjøre som jeg får beskjed om.

Jeg trenger bare å få ut litt frustrasjon.

Og den går dessverre ut over dere.

Beklager det!

Håper dog på bedre stemning etter hvert og at dere fortsatt vil følge meg på veien mot bedre helse.

Les også: Slik trener menn vs kvinner