mai 082013
 

Da jeg la meg i natt møtte dette synet meg:

RETT OPP OG NED: I alle fall Tussien.

RETT OPP OG NED: I alle fall Tussien.

De siste ukene har vi blitt vant til at småen snur seg i tide og utide.

Spesielt om natten.

Vi har funnet henne helt oppe i en krok, eller opp-ned slik at hodet har vært der nede som beina skal være.

Å ligge på tvers, slik at hun ikke får strukket seg ut skikkelig, er også veldig populært.

Den siste halvannen uken har hun også begynt å snu seg i vognen, så når vi er ute og går tur kan det fort hende at hun plutselig ligger på magen.

Det nye i natt er at Tussi også har begynt å sove på merkverdige måter.

Som dere ser til høyre i bildet ligger han opp-ned med beina på vei over sengekanten.

Svaret på hvem han har lært dette av er enkelt – hun ligger ved siden av han.

Småen er heldigvis så sterk at hun klarer å snu seg selv rundt i løpet av natten, og går hun på en smell sier hun i fra.

Da er det verre med Tussi som vi nå må passe ekstra godt på om nettene.

Kan umulig være digg å sove i den stillingen der …

apr 162013
 

Når det gjelder småens soverutiner har vi aldri hatt noe å klage på.

Hun har sovet jevnt, godt og lenge helt siden hun dukket opp i oktober i fjor.

Men aktivitetsnivået hennes mens hun sover har forandret seg mye, og spesielt nå den siste måneden.

*Hun har begynt å ligge oftere på siden.

*Hun har også klart å kave seg rundt slik at hun har ligget på tvers i sengen sin.

Og i natt da jeg la meg fant jeg henne opp-ned på magen!

Hun har altså – i løpet av kort tid – snudd seg over magen, for deretter å snu hele seg slik at hodet lå der føttene burde vært og føttene der hodet burde ha vært.

Tenk om vi skulle være like aktive om natten?

Jeg aner ikke hvordan jeg skulle gjort det en gang.

I alle fall ikke samtidig som jeg sov.

En annen morsom ting med småen er at hun våkner som en voksen.

Hun bråvåkner, aner ikke hvor hun er og ser helt totalt forvirret ut.

Eneste forskjellen er at hun smiler over hele ansiktet.

Skulle ønske jeg var like blid når jeg våkner om morningene.

Men jeg løftet henne opp, snudde henne og la henne slik hun bør ligge.

Jeg fikk et smil og et grynt, og så sovnet hun igjen.

I natt skal jeg snu meg med vilje selv, slik at når Tove våkner ser hun rett på mine hårete føtter.

Det kan bli morsomt! :)

des 282012
 

I dag da jeg kom hjem fra jobb sovnet jeg på sofaen – som jeg ofte gjør etter å ha jobbet dagtid.

Da jeg våknet merket jeg at det var noe muffins.

– Er det noen som ligger oppå meg, spurte jeg Tove.

Snakk om å finne seg en myk liggeplass.

Snakk om å finne seg en myk liggeplass.

Joda, jeg skjønte jo at det var Nasse som lå der, men jeg hadde altså ikke merket at han la seg til rette.

– Ja, Nasse. Han har ligget der en god stund, svarte Tove.

– Dette må du ta bilde av, for jeg vil se hvordan det ser ut selv, sa jeg.

– Ok, svarte Tove.

Så begynte hun å romstere og knote.

– Kameraet ligger jo på bordet der, sa jeg.

– Åja, jeg trodde kanskje jeg skulle bilde med mobiltelefonen din, svarte Tove.

– Nei, med kameraet, svarte jeg.

– Flott det, svarte Tove.

Og dermed ble dette flotte bildet tatt.

Snakk om å legge seg godt til rette … :)

Her kan du forresten lese de aller første innleggene jeg skrev om Nasse!

des 142012
 

De siste ukene har småen blitt veldig aktiv og det er spesielt beina som har fått fart på seg.

Neida, hun går ikke, men hun sparker og ingen av oss vet helt hva hun sparker etter.

Mest sannsynlig har hun ingen tanker bak selve sparkene.

Men denne sparkingen har ført til en ny bekymring for oss som foreldre – hvor har hun dynen sin til en hver tid?

Da jeg la meg i natt lå hun sånn:

Man kunne nesten ikke se ansiktet hennes da jeg la meg i natt. (Bildet er et illustrasjonsbilde).

Man kunne nesten ikke se ansiktet hennes da jeg la meg i natt. (Bildet er et illustrasjonsbilde).

Som de smarte av dere sikkert ser så er det ikke Madelen som ligger under dynen på bildet over.

Nei, det er en bamse og han hjelper meg også for å illustrere de neste bildene.

Men altså … da jeg la meg lå småen med dynen godt over ansiktet, og da jeg trakk dynen ned så hun på meg med store, mørke øyne.

– Kanskje hun lekte hytte eller bare ville gjemme seg, foreslo Tove.

Hvis det stemmer, skal jeg beklage overfor småen etterpå.

Det var ikke meningen å ødelegge leken.

Slik pleier hun å ligge. Med hodet godt overfor dynen og et stykke unna toppen av sengen.

Slik pleier hun å ligge. Med hodet godt overfor dynen og et stykke unna toppen av sengen.

Som dere fortsatt ser får jeg hjelp av en bamse for å illustrere bildene i dette innlegget.

Over ser vi hvordan småen pleier å ligge i sengen sin.

Du lurer kanskje på hvorfor vi legger henne så langt ned i sengen?

Vel, svaret er dette:

Småen jobber og sliter i løpet av natten.

Småen jobber og sliter i løpet av natten.

Madelen ender nemlig alltid med hodet helt opp i sengekanten.

I løpet av natten så aker og kaver hun seg så mye at hun flytter seg 20-30 centimeter.

Det er like før vi vurderer å kjøpe en hjelm til henne.

Men det verste var kanskje forrige natten – og nå får folk som har det for seg at soverommet skal være så og så mye temperert sikkert litt angst – men da jeg skulle legge meg, lå småen slik i sengen:

Hvor ble det av dynen?

Hvor ble det av dynen?

Dynen var nemlig sparket helt bort og lå sammenknurvet nederst i sengen.

Og på rommet var det kaldt.

Men småen er en hardhaus og sov som bare juling.

De siste nettene har jeg vært oppe flere ganger for å sjekke dyneforholdene til småen.

Det kommer jeg til å fortsette med om nettene de neste ukene også.

des 042012
 

Jeg får nesten daglig tilbakemeldinger på hvor heldige vi er som har fått en liten mini som vet å verdsette litt god søvn.

For å illustrere småens sovehjerte slenger jeg ut dette bildet:

Digg … zzzz ….

Her har hun altså sovnet i fanget på en liggende Tove.

TV-en er på full guffe da mor i huset gjør seg klar til å se håndballkampen mellom Norge og Serbia, så hun er ikke mye varsom for lyder heller.

Dette skulle liksom være småens håndballdebut, men etter at jeg har brukt 15 minutter i dag på å forklare at håndball er hands, tok hun til fornuften og sovnet.

Pappas lille jente, det!

Så får vi se om hun blir liggende sånn eller om mor i huset legger henne i hybelen til kampen begynner.

nov 132012
 

Sitatet tilhører guttungen til en kompis av meg.

Han er litt over to år og når kompisen min kommer for å vekke han på morningen, svarer han:

– Nei, natten er ikke over.

Og så sover han litt til.

Det er jo vanskelig å argumentere mot et såpass godt argument som at natten ikke er over, for utenfor er det jo mørkt når klokken er 7.

Jeg liker at unger har et så godt sovehjerte.

Og jeg liker at de finner gode argumenter som setter voksne fast.

Småen vår sover fortsatt som en stein.

Et lite unntak var i natt da hun våknet uforskammet tidlig og ville ha mat.

Etter servering ville hun ikke sove, men heller ligge og kave og smile.

Men med en tålmodig mor og en far totalt inne i sin egen drømmeverden, var hun ikke fornøyd nok med responsen og sovnet til slutt.

Jeg liker konseptet om at natten ikke er over før det er lyst, og håper at småen tar dette til etterretning.

Jeg skal i alle fall nevne det for henne med jevne mellomrom de neste ukene og månedene, slik at det er innarbeidet når riktig tid kommer.

okt 082012
 

Også denne natten vil jeg si var mer enn godkjent.

Den nye vognen var digg – både for småen og oss!

Etter nok en kranglete start på natten sovnet småen og sov til langt utpå morningen.

Jeg sover som en stein, men Tove sliter litt mer da hun synes det er klamt, hører lyder og tilsynelatende hører på at jeg snorker.

Jeg har tilbudt meg å sove i et annet rom, men det er visstnok ikke interessant, så da vet ikke jeg.

Natten gikk i alle fall unna på en meget positiv måte – måtte det bare fortsette sånn.

Kan ta med litt info om det siste døgnet.

I går gikk vi tur for første gang sammen med småen og vi fikk prøvd ut vognen vår – veldig bra!

Maddiken sov hele veien, men synes gruspartiene ble litt vel humpete.

Ellers sover hun mye, spiser mye og i går bæsjet hun hele to ganger – for en idyll! :)

okt 072012
 

Som jeg skrev i går gjorde vi noen bommerter den første natten.

Det prøvde vi å gjøre noe med i går.

Resultat?

Småen sov som en stein hele natten!

Vi er helt sjokkerte.

Da hun skulle legge seg i går kveld fant hun det for godt å skrike litt.

Ja, så forferdelig var gråtingen at jeg trodde det var noe alvorlig i veien.

Men neida … hun var bare skikkelig sulten.

I tillegg er det visst normalt at en liten baby på seks dager gråter mellom en halvtime og to timer i løpet av en dag.

Endringene vi gjorde fra natten før var å gjøre soveplassen mindre med å pakke håndkler rundt henne.

Dermed ble det trangere og mer likt det hun er vant med.

I tillegg sørget vi for at hun hele tiden lå på et pledd slik at hun ikke merket temperaturforskjellen når hun ble flyttet.

Ganske logisk egentlig.

De eneste gangene hun var våken var da hun skulle spise og deretter var det rett tilbake til drømmeland.

Helt nydelig.

Er det lov å håpe på akkurat det samme i natt også? :)

okt 062012
 

«Jaså? Han tror han kan komme listende inn hit uten at noen legger merke til det? Og så på denne tiden av døgnet? Det skal vi søren meg bli to om».

Det er jeg ganske sikker på at Maddiken tenkte da jeg la meg klokken 2 i natt.

Da hadde hun og Tove allerede sovet i noen timer, men da jeg skulle entre det fredelige og rolige rommet … da satte hun foten ned.

Og småen sin måte å sette ned foten på er å grine.

Så da gjorde hun det.

Etter et måltid og litt kos sovnet hun igjen, men klokken 4.30 synes hun det var på tide med litt mat.

Igjen.

Problemet denne gangen var at hun ikke var klar for noe soving etter måltidet.

Snarere tvert i mot – hun var lys våken og kunne ikke forstå hvorfor disse to skapningene som kaller seg for mamma og pappa ikke var det samme.

Men mamsen tok opp kampen og etter en god og lang trøsteøkt måtte småen innse nederlaget.

Hun sovnet igjen.

Papsen hadde allerede funnet roen på det daværende tidspunkt.

Konklusjon:

Vi skulle gjerne sett at småen sov fra 22 til 8.

Det gjorde hun ikke i natt.

Hun ville ha mat, hun gråt og hun var våken.

Heldigvis er Tove en tøffing som ikke lar seg vippe av pinnen.

Tove er tålmodig og fast bestemt på at rutiner skal innarbeides.

Og så gjorde vi noen bommerter.

De skal vi jobbe med til natten som kommer.

Og blir det grining uten at vi vet hvorfor, vet vi faktisk hva vi skal gjøre:

Småen ELSKER nemlig å høre på vann som renner! :)

des 092010
 

Vår kjære lille kattepus er ikke så veldig happy om dagen.

Nasse misliker nemlig sterkt vinter, snø og kuldegrader.

Forståelig nok.

Derfor tilbringes det mye  tid inne for tiden, og gjerne i en sovende posisjon.

Og det er en av mange ting jeg virkelig elsker med katter.

De kan nemlig legge seg hvor som helst, når som helst.

Om jeg skal sove har jeg to åpenbare valg. Sengen eller sofaen.

Jeg kunne selvsagt valgt andre varianter også, men det ville bare blitt rart.

Nasse derimot har bortimot ti forskjellige steder der han finner det for godt å ta seg en liten en på øyet.

Som f.eks i dag – i en haug med rent ullundertøy som enda ikke er brettet sammen.

Det ser jo unektelig digg ut ...