tove » vi er EKTEPAR.COM - velkommen til bloggen vår!

I går kveld var jeg hjemme alene med småen

mai 252013

Det er bare noen uker siden jeg skrev innlegget om mine seks slitsomme timer med småen.

Det innlegget kan du lese her

Og jeg må innrømme at jeg hadde den opplevelsen i tankene på vei hjem fra jobb.

Gårsdagen var nemlig litt spesiell.

Tove spurte meg for noen dager siden om jeg hadde planer på fredag.

Altså i går.

Jeg svarte nei, og glemte helt at vi skulle ha fest på jobben.

Dermed avtalte Tove med sin jobb at hun skulle møte dem, og da måtte jeg ta ansvar å være en god far og ektemann.

Da jeg kom hjem rundt klokken 18.30 var Tove i full gang med å legge småen.

Pysjen var kommet på og småen så sliten ut.

Men neida.

Hun ville ikke legge seg, og til slutt takket Tove for seg og dro.

Jeg konkluderte fort med at jeg ikke orket å gjøre noen forsøk på å få den da lysvåkne småen til å sovne, så jeg tok henne med meg inn i stuen.

Det var tross alt fotball på TV.

GOD STEMNING: Papsen og småen på matten i stuen. Idyll!

I stuen fant småen en enorm ro og lekte fint alene i nesten en time.

Kun forstyrret av meg som ville ha en liten fotoshoot.

Jeg gjorde et nytt leggeforsøk i 20.30-tiden, men selv med veldig mye synging hjalp det ikke mye.

Småen nektet å sove.

Dermed bar det ut i stuen igjen, hvor jeg durte i henne en flaske med melk.

Hun spiste og koste seg.

Da jeg gjorde mitt neste forsøk på å legge henne hadde hun sovnet før hun landet på madrassen.

Bortsett fra et par spontanvåkninger som alltid er like grusomme (hun hylskriker, men roer seg ned umiddelbart), sov småen fint helt til Tove kom hjem fra byen.

Da våknet hun.

Og ville ikke ha noe med meg å gjøre.

I det hele tatt.

Der jeg var verdens morsomte og beste far bare noen timer tidligere, var jeg nå plutselig en fæl og kjip fyr hun ikke ville la seg vedkjenne.

Ting snurt fort.

Men kvelden gikk i alle fall kjempefint og vi hadde det riktig så koselig.

Her er det bare til å glede seg til pappapermen.

Dette innlegget skrev jeg sist gang Tove var på byen – føler du deg truffet?

I dag er småen sju måneder gammel!

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

mai 012013

Det er som vanlig helt drøyt å tenke på … at det er sju måneder siden småen kom til verden.

Men sju måneder har det gått i dag siden vi møtte småen for første gang, og for noen fantastiske sju måneder det har vært.

Jeg kunne skrevet om dette til det uendelige, men velger heller å legge ut et bilde vi tok for bare noen minutter siden.

FAR, BARN OG MOR: For en gjeng!

Som dere ser er det to stykker som kjører samme posituren, mens en skiller seg ut med å smile.

Det blir utrolig spennende å se hvem småen kommer til å minne mest om i tiden som kommer.

Hun fremstår i alle fall som en glad og nysgjerrig liten frøken, men som likevel har en kort lunte om ikke ting går helt slik som hun ønsker.

Får håpe hun begynner å minne mer om moren etter hvert …

I dag fikk endelig Tove bursdagspresangen sin!

I hjemmet

apr 222013

Ja, jeg vet.

Det er en stund siden Tove hadde bursdag.

Men det tok litt tid før jeg fikk rotet meg til å bestille presangen til henne.

Men i dag kom den – en ny iPhone:

SUS I SERKEN: En lykkelig eier av en iPhone.

Så nå sitter Tove ute i stuen og trykker og grubler.

Hun er ikke akkurat vant med slike høyteknologiske ting som en iPhone.

Tove har nemlig aldri vært særlig oppdatert på mobiltelefonfronten, så at hun nå har fått en ny telefon tror jeg kan gjøre hverdagen enklere.

Loading ...

En helt vanlig samtale mellom Øyvind og Tove

I hjemmet, Ukategorisert

feb 262013

For noen dager siden spurte jeg dere om noe på Facebook-gruppen vår.

Jeg lurte på om noen av dere har en setning, frase eller lignende som dere sier altfor ofte til kjæresten/mannen/konen, og som har pågått i mange, mange år?

Ikke noe romantiske greier, men bare noe tull?

For det har nemlig jeg og Tove masse av!

Til venstre: Mann. Til høyre: Kone.

Det går nesten ikke en dag uten at denne passiaren dukker opp her hjemme hos oss:

Øyvind: Ka e det?

Tove: E det nokke då?

Og så er vi ferdig med den samtalen.

En annen samtale som ofte går igjen her hos oss er denne:

Øyvind: E du sur?

Tove: Nei.

Øyvind: Koffor ikkje?

Tove: Koffor skulle eg være det?

Og så er vi ferdig med den samtalen.

Slike samtaler har vi ofte.

Svært ofte.

Andre kunne nok blitt ganske irritert av mine uendelig mange spørsmål i løpet av en dag, men Tove holder ut og har gjort det så lenge at jeg nesten kan spørre om hva som helst, når som helst.

Øyvind: Kan du huske når du kjøpte melk neste gang?

Tove: Hæ?

Øyvind: Kan du huske når du kjøpte melk neste gang, og hvorfor ikke?

Tove: Nei, det går det ikke an å svare på.

Øyvind: Så du nekter å svare?

Tove: Ja.

Og så er den samtalen over.

I tillegg har vi en egen dialekt som bare jeg og Tove kan, men som det er svært vanskelig å skrive.

Derfor ingen eksempler.

Vi har også egne begreper, og andre betydninger av kjente og kjære ord, men det blir for flaut å blogge om.

Stiller ikke gubben din så festlige spørsmål som det jeg gjør?

Hjelp – småen har begynt å dure!

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

feb 222013

Den siste halvannen uken har vi merket en interessant forandring i småens humør.

Hun begynner nemlig å dure når hun er misfornøyd eller blir liggende for lenge alene.

Dette finner vi meget fascinerende.

Der hun tidligere laget noen smådesperate smattelyder når hun våknet om nettene, kommer det nå en grov og jevn during.

Der hun tidligere kunne ligge en god stund på gymmen alene, begynner hun nå å dure etter kort tid.

Humøret hennes er nemlig helt strålende og når hun ser at hun har all oppmerksomheten, gir hun seg.

Da bare smiler hun.

Men i det øyeblikket vi plutselig flytter blikket over på TV-en eller glasset med vann vi gjerne vil drikke – da begynner duringen igjen.

Jeg har flere teorier om hvorfor hun har begynt å gjøre dette:

1. Hovedteorien er at hun begynner å få tenner, at det neppe er noe digg, og dermed fremtvinger en litt misfornøyd during.

2. Teori nummer to er at hun kanskje har funnet ut at hun er halvt bergenser, og dermed gjør det hun kan for å få oppmerksomhet hele tiden. Det er sånn det bare er.

3. Teori nummer tre er at hun faktisk synes det er gøy å lage durelyden.

4. Teori nummer fire er at hun hermer etter Tassimo-kaffemaskinen vår – det er nemlig helt likt duringen som kommer fra den.

En annen ting er at hun stopper å dure med en gang jeg og Tove begynner å snakke.

Dermed har Tove en ide om at vi burde spille inn stemmene våre på en kassett og kjøpe en walkman med headset til småen, slik at hun kan høre oss hele tiden.

I alle fall om natten.

Ideen er under vurdering.

Neida.

Den er ikke det.

I dag kommer Tove og småen hjem!

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

feb 032013

Det gleder jeg meg til.

Livet mitt de siste fem dagene har vært svært ensformig.

Jeg sover til rundt 10.30.

Så spiser jeg et par skiver med leverpostei.

Deretter later jeg som om jeg gjør noe fornuftig i huset, men det er det søren meg ikke lett å legge merke til.

Har vasket noen klær og skiftet noen lyspærer.

I det minste.

Så dusjer jeg og drar på jobb rundt klokken 14.

Der er jeg til en halvtime før midnatt og så drar jeg hjem.

Er hjemme litt over midnatt, altså ti timer etter at jeg dro til jobb.

Så spiser jeg et par skiver med leverpostei.

Og ser noe på TV.

Før jeg legger meg.

Nasse er her også.

Han kommer inn når jeg kommer hjem fra jobb.

Så sover han til rundt klokken 6.

Da vekker han meg fordi han skal ut.

Så er han inne en liten stund på dagtid, før han går ut igjen og blir ute mens jeg er på jobb.

Vi har det hyggelig vi, altså, det er ikke det.

Men det er noe som mangler.

Det er liksom så kaldt, guffent og ukoselig her når ikke Tove eller småen er hjemme.

Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn.

Men i kveld når jeg kommer hjem fra jobb er de her.

Småen sover nok.

Sikkert Tove også.

Derfor blir det stas å stå opp i morgen og se småen igjen.

Det gleder jeg meg til.

I dag har vi hatt besøk av disse to unge damene

I hjemmet

jan 212013

Joda, de har vært på besøk en del ganger tidligere også, men det er alltid stas å få besøk av dem igjen.

For i dag har nemlig Anette-Marie og Tina Odine vært her!

Uten tvil damer jeg liker.

De stakk innom til middag etter jobb og barnehage, og ble sittende et par timer.

Veldig hyggelig.

Tina Odine var blitt en racer på et par mobilspill og Anette-Marie var roligere enn på lenge.

Bra!

Vi har spist moussaka, snakket tull og diskuterte ting som er enda mer tullete enn det tullet vi snakket om.

Det er faktisk over tre måneder siden de var her sist – sykt hvor fort tiden går

Nye og ferske bilder av de blide damene mine

Vi har blitt foreldre!

jan 192013

I dag har vi vært på senteret.

Tove har fjonget seg med ny frisyre og farge, mens jeg og småen har vast rundt på senteret i det uendelige.

Da jeg var på Platekompaniet for fjerde gang, var jeg glad Tove ringte og sa hun var ferdig.

Resultatet ble slik:

Hot mama.

Småen sovnet som hun pleier i vognen, og jeg gjorde det jeg kunne for at hun skulle fortsette med det til Tove var ferdig.

Derfor er det utrolig irriterende med bråkete unger, dumme voksne som ikke ser seg for og går rett i vognen, heislyder og så videre.

Men man kan gjerne ikke forvente at det skal være stille på et kjøpesenter.

Uansett – småen oppførte seg fint og nå tok jeg nettopp dette bildet:

Blid på gymmen!

Og du? Stem gjerne på meg som Årets pappablogger!

Mamsen har blitt syk og papsen er en klossmajor

Vi har blitt foreldre!

jan 132013

Tove ble dårligere og dårligere utover kvelden i går, og da burde det jo være grei skuring at jeg tar litt mer ansvar.

Men neida.

Det er ikke så lett som det, skjønner du.

Jeg prøver, det er ikke det, men enkelte ting har ikke jeg anlegg for å klare, og sånn har det alltid vært.

Uansett – for å gjøre en lang historie kort, så har jeg prøvd å være Tove det siste halve døgnet uten nevneverdig suksess.

Det toppet seg i natt da Tove slo ned et glass med vann (ufrivillig, men på grunn av meg), jeg mistet mobiltelefonen min i hodet på småen (ikke sååå dramatisk som det høres ut som, men det skjedde) og all melken fra tåteflasken havnet på brystkassen og magen min.

Dette var bare noe av det som skjedde.

Det er liksom ikke vits i å skrive mer.

Det fine er at småen er like blid og nesten finner det underholdende å se hvor klossete faren hennes er.

Og så ser det ut til at hun setter pris på de gode samtalene og fine sangene mine, og da er jeg fornøyd.

Så krysser jeg alt jeg har av fingre, tær og hva det måtte være for at Tove snart blir frisk igjen.

Hun er heldigvis bedre i dag enn i går kveld.

Bank i bordet!

– Øyvind! Du må komme ut i stuen!

I hjemmet, Nasse

des 032012

Det ropte Tove til meg tidligere i kveld.

Synet som møtte meg var dette:

Hele den lille familien min samlet på et brett … eller en babygym!

Der lå altså småen, Nasse og Tove på gymmen – og alle så ut til å være veldig blide og glade (ja, Nasse ser sånn ut når han er glad!).

Sånt gleder en myk mann som meg.

Nasse har de siste dagene begynt å nærme seg småen mer og mer, men vi er fortsatt ikke helt sikker på hva intensjonene hans er.

Så vi passer på.

Men i dag lå han der så fint ved siden av henne, selv om hun veivet med både armer og ben.

Jeg synes i alle fall bildet er helt nydelig, og håper dere også trekker litt på smilebåndet.

– Vart du skræmt no?

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

nov 192012

Disse to bildene har jeg fått tilsendt på mobiltelefonen min denne uken.

Hva er det hun ser?

Fotografen er Tove og motivet er småen som ligger på babygymmen sin.

Men hva er det småen egentlig ser?

Hun ser jo skrekkslagen ut på begge bildene.

Det er neppe Tove, for hun er jo ganske så pen og ikke særlig skummel.

Kan det være at småen har en slags overnaturlig evne til å se ting vi andre ikke ser?

Kan huset vårt være fullt av spøkelser og skumle vesener?

Eller blir hun bare satt veldig ut av blitzen på telefonen til Tove?

Jeg vet ikke.

Bildene er i alle fall ganske morsomme.

Synes vi.

I dag har vi vært foreldre i seks uker!

Vi har blitt foreldre!

nov 122012

Da har det gått hele seks uker siden småen ble født – utrolig!

De siste ukene har hun utviklet seg enormt i form av å smile, sprelle, nysgjerrighet, lyder, vekt, sult og mye, mye mer.

Denne uken skal vi på kontroll med småen, og det blir spennende å høre hvor mye hun har økt i vekt og om alt står bra til.

Tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe koseligere enn å se småen og Tove på denne måten.

Det tror jeg det gjør hos både mor og barn, for begge virker å være i kjempeform.

Jeg skal ikke plage dere altfor mye med hvor fort tiden går, men jeg husker tilbake til da vi blogget dette innlegget:

Vi skal bli foreldre!

Det er over sju måneder siden jeg skrev det innlegget og jeg husker det som om det var i går.

Dette var nemlig måten vi breaket nyheten på for alle vi kjenner.

Morsomt.

Mann skulle blogge – gikk ut istedenfor

I hjemmet

okt 302012

Da jeg for noen timer siden satt meg ned foran PC-en for å blogge litt, så jeg ved en tilfeldighet ut av vinduet.

Der var det et snadder vær.

Dermed var det bare å få med seg kjerringen og jentungen på tur, og ut bar det.

Blå himmel, to grader og en sol som varmer godt – vi manglet bare kakaoen og en Kvikk Lunsj.

Her er noen bilder som ble tatt på turen:

En tankefull Tove nyter solen.

Far i huset triller barnevognen. Legg merke til den frekke muffen vi har kjøpt oss slikt at vi ikke skal fryse på hendene.

Finner man ikke roen her, finner man den ingen steder.

Her er Toves fødselsgave

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

okt 112012

I sommer hørte jeg for første gang om fenomenet der mannen må kjøpe en fødselsgave til sin bedre halvdel fordi hun har født et barn.

Dette var til da totalt ukjent for meg – noe jeg selvsagt måtte blogge om.

Jeg synes fortsatt at det høres helt fjernt ut, og kan ikke en gang forestille meg hvor latterlig det hadde vært om jeg kom dragende med et smykke, en ring eller en designerveske etter forrige ukes fødsel.

Det hadde rett og slett vært upassende.

Men etter den fødselen hun var igjennom fortjener hun en oppmerksomhet, så jeg har gitt Tove følgende løfte:

«Hmm … gubbens kredittkort og nytt kjøpesenter? Interessant!»

Om et par uker skal det være nyåpning av det lokale kjøpesenteret her vi bor, og senteret blir plutselig landets aller største med masse nye og spennende butikker.

I den forbindelse har jeg sagt at Tove kan ta seg en tur på senteret og finne seg noen klær, sko eller hva hun måtte ønske, slik at hun kan gå vinteren i møte på en ny, fresh og fin måte.

Det tror jeg hun setter pris på etter måneder med bollemage og gravidebukser.

Loading ...

Jeg synes i alle fall at jeg har gjort et godt valg, og det så ikke ut som om Tove ble så veldig lei seg heller.

«Stakkar kredittkortet mitt …»

På vei til å bli verdens beste pappa

Vi har blitt foreldre!

okt 092012

Hva er egentlig en god far?

Svaret på det spørsmålet kan være så mangt.

Da min far fylte 70 år i fjor sa min eldste bror i talen sin at selv om pappa var mye borte opp gjennom oppveksten vår (pappa er gammel sjømann), sitter vi likevel igjen med følelsen av at han stilte opp for oss mye mer enn hva fedrene til kameratene våre gjorde for dem.

Når jeg treffer gamle kamerater – enten fra gaten der vi bodde eller folk jeg gikk i klasse med – spør de meg alltid om hvordan min far har det.

Det er en god egenskap som jeg tror det er verdt å bringe videre.

I tillegg har jeg et par ønsker til om hvordan jeg selv skal fremstå som far – mest basert på egne observasjoner av flere hundre fedre opp igjennom mange år som ansatt på skolefritidsordninger og barneskoler.

Jeg kommer garantert til å gå på noen smeller, men plukker man opp det som er bra og luker vekk det som ikke er så bra, tror jeg resultatet kan bli ok for småen.

Om kveldene, hvis jeg er opplagt og våken, leser jeg litt i boken «Verdens beste pappa»:

«Verdens beste pappa» og «Verdens beste pappa – kokebok for småbarnsfedre». Den siste har ikke begynt på …

Det er en humoristisk håndbok for alle som blir far enten det er for første eller tredje gang.

Boken har glimt i øyet og gir deg «svarene» på det mange nybakte fedre lurer på.

Eksempel: Du kan og bør ha bilde av ungen din i lommeboken, men du bør ikke vise det til noen uoppfordret!

Med litt velvilje kunne jeg ha skrevet en lignende bok selv, for mye av det jeg har lest hittil er tanker jeg selv har tenkt de siste månedene.

Det eneste jeg ikke kjenner meg igjen i er problemene menn flest tydeligvis har med barnets mor – altså kjæresten eller konen.

For som jeg har sagt så mange ganger før – Tove er ikke som alle andre damer.

Hun har verken skjelt meg ut, fått lyst på rare ting å spise, begynt å gråte eller noe som helst annet det ofte står at gravide damer og/eller nybakte mammaer gjør.

Eller … det vil si … hun har ødelagt en del saker i det siste, men vi kan vel ikke skylde på ammetåken når det begynte før fødselen?

Cola-glasset mitt. Snufs …

Jeg vet ikke.

Men på søndag klarte hun å rive ned en lysestake med rumpen sin.

Rumpen hennes har ikke blitt nevneverdig mye større, men lysestaken deiste i gulvet og knuste.

Og i går knuste hun favorittglasset mitt i hele verden – et svært literglass med Coca Cola-logoen på.

Da har jeg ikke en gang nevnt det som skjedde med bilen vår for halvannen uke siden.

Men jeg har vært like blid hele veien.

Kanskje litt irritert for det med bilen.

Og muligens litt lei meg for det med Cola-glasset.

Men den knuste lysestaken taklet jeg bra!

Jeg må med andre ord være en av verdens aller beste ektemenn.

Så får vi se om jeg lykkes med å bli en god far også.

Jeg har troen selv. Og Tove har troen. Det er da noe.

Statusoppdatering – fire døgn etter

Vi har blitt foreldre!

okt 052012

Da er det fredag og siste nytt er som følger:

Småen og Tove kommer hjem om noen timer!

Man kan jo ikke annet enn å glede seg til å få disse to snuppene hjem!

Avgjørelsen ble tatt i går kveld og Tove er veldig motivert på å komme seg hjem.

Det blir spennende. Og veldig kjekt.

Og sikkert utrolig rart.

Så nå skal jeg gjøre unna siste rest her i heimen før jeg setter kursen mot sykehuset.

Jeg skal rydde litt (har tross alt vært her alene i fire dager), sette på oppvaskmaskinen og støvsuge.

Stellebordet har jeg allerede satt på plass, og vuggen står klar i stuen.

Håper hun trives her!

Og så blir det veldig spennende å se hvordan Nassepusen takler å få en liten søster som skal bo her sammen med han.

Statusoppdatering – to døgn etter

Vi har blitt foreldre!

okt 032012

Det er smått utrolig at det allerede har gått to døgn siden Maddiken kom til verden.

I gårsdagens statusoppdatering skrev jeg at Tove var sliten og mørbanket, og at hun måtte sitte i rullestol da jeg besøkte dem på formiddagen.

Da jeg besøkte dem i går kveld hadde situasjonen forandret seg totalt.

For i gangen sto Tove med småen og ventet på meg.

Gårskvelden gikk med til å gå en lang tur på sykehuset, hilse på kollegene til Tove og Madelen fikk kjørt heis for aller første gang.

Moro!

Slik ser småen ut – uten lue!

I dag er formen til Tove enda bedre enn hva den var i går kveld.

Så det går veldig fort fremover.

Likevel blir hun nok liggende på sykehuset til tidligst fredag ettermiddag da de liker å beholde keisersnittpasienter såpass lenge.

Så da får jeg styre, stelle og gjøre klart her hjemme.

I dag har vi badet småen og vi har skiftet bleie på henne.

Selvsagt fant hun det for godt å bæsje akkurat når vi holdt på, men det var langt fra så skummelt og ekkelt som jeg kanskje hadde trodd.

Og så hadde jeg og småen et fantastisk øyeblikk sammen da Tove spiste.

Hun så på meg lenge – virkelig studerte meg, mens jeg snakket rolig til henne om viktige ting her i verden.

Helt fantastisk.

Resten av ettermiddagen går med til hvile for de to flotte damene.

I kveld skal Tove på et jordmortreff som pappaer av en eller annen grunn ikke får være med på.

Så da får vi se når jeg drar opp igjen på besøk.

Vil jo være der hele tiden, men det viktigste er at de får slappet av og funnet roen, så får jeg heller smøre meg med tålmodighet til de kommer hjem.

Alt er i alle fall kjempebra!

Statusoppdatering – et døgn etter

Vi har blitt foreldre!

okt 022012

Da er det godt over et døgn siden småen kom til verden, og jeg har akkurat kommet hjem igjen etter å ha tilbrakt formiddagen på sykehuset sammen med Tove og småen.

Dette bildet trenger faktisk ingen bildetekst.

Normalt sett skulle vi vært på sykehushotellet på nåværende tidspunkt, men ettersom småen kom med keisersnitt har vi blitt lagt inn på barselavdelingen.

Der må Tove og småen være i tre til fire dager.

På barselavdelingen får ikke jeg, altså pappaen, lov å være om natten.

Jeg kan være der fra 8 om morningen til 22 på kvelden, men ettersom både Tove og småen er sliten etter gårsdagen er det viktig at de får hvile ut sammen.

Som for eksempel nå.

Så da er det like greit at jeg drar hjem og får gjort unna litt ting her, og så drar jeg opp igjen til dem i kveld.

Men ja … statusoppdatering.

Tove er i kjempegodt humør, men sliten og ødelagt i kroppen.

Hun har fått tatt seg en dusj i dag, men har vondt for å bevege seg og klarer ikke å gå så veldig langt av gangen.

Da vi skulle til barnelegen med småen satt Tove i rullestol.

Men humøret er som sagt på topp, og det er det aller viktigste!

Småen har det også kjempebra.

Hun har sovet godt, tar til seg næring, lager grimaser og har flere gode planer hun ikke helt klarer å fullføre.

Hos barnelegen var alt fint, og senere i dag skal en fysioterapeut se på henne og jeg tror også de skal sjekke om hørselen er bra.

Grepet i fingrene hennes var også mye sterkere i dag enn i går.

Så alt sto bra til da jeg var der i sted, og jeg gleder meg allerede til jeg skal opp igjen til dem senere i kveld.

Dette bildet synes jeg det var veldig koselig å se igjen

I hjemmet

sept 192012

I kveld har jeg tømt en gammel mobiltelefon for bilder og dermed dukket det opp en rekke minner fra årene 2006 og 2007.

Et av minnene var bildet dere ser her:

Lite visste disse to om at de skulle bli selveste ektepar.com. Og jeg brukte briller.

Bildet er nemlig tatt i Miami, 2006.

Det som er sykt å tenke på er at vi da hadde vært sammen i litt over fire år.

Nå som jeg skriver dette er vi godt på vei inn i vårt 11. år sammen!

Og vi nærmer oss dagen hvor vi kan feire vår andre bryllupsdag.

Ganske morsomt å tenke tilbake på.

Og litt sykt.

Bildet ble tatt da vi sto på en kai og ventet på en sightseeingbåt som skulle vise oss de heftigste husene i Miami.

Det var heller ikke veldig vanlig (i alle fall ikke for oss) å ta bilder med mobiltelefonen på den tiden der, så dette er et av få mobilbilder fra USA-turen vår i 2006.

Og det eneste jeg fant på telefonen av meg og Tove sammen.

Derfor – veldig koselig å se bildet igjen!

Da nysgjerrige Nasse ikke skjønte hva som traff han

I hjemmet, Nasse

sept 082012

Da vi tidligere i dag tok bilder ute på altanen, kom nysgjerrige Nasse plutselig tuslende.

Det Nasse ikke visste noe om var at vi tok bilder og at Tove fikk det for seg at han skulle være med på noen av bildene.

Det Tove ikke visste noe om var at Nasse ikke hadde LITT lyst en gang til å bli tatt bilde av.

Dermed ble dette det beste av de i alt åtte bildene jeg fikk tatt:

«Slipp meg, kjerring!»

Older Entries