Sent i kveld sier plutselig en kollega til meg:
– Se, snøen har lagt seg.
Vi kikket begge opp i taket på kontoret og kunne konkludere med at de noe rare vinduene var tildekket med snø.
Da jeg kom ut og skulle tusle ned til toget så det slik ut utenfor jobben:

En slapsete paradegate.
Jeg tenkte at «jaja, nå kommer vinteren for alvor snart», men hadde ikke sett for meg at vinteren bare var 11 minutter unna.
For da toget kjørte ut av tunnelen knappe femten minutter senere, så det slik ut:

Snøen dalte ned i fugleland.
Ganske merkelig, egentlig, med tanke på at det tidligere i dag ikke var et snøfnugg å se noen steder.
Vel, jeg brukte i alle fall dobbelt så lang tid på gåturen hjem enn det jeg pleier.
Mest på grunn av snøen.
Men også litt fordi jeg stoppet og tok bilder på min ferd.
Og bare så det er sagt; Jeg misliker snø ganske så mye, så jeg er langt i fra blid her jeg sitter.

En komiker spurte en gang om at når snøen smelter, hvor blir det da av alt det hvite? Jeg lurer på det den dag i dag.

Overraskende blid til tross for snøvær. Tullete.






