To uvirkelige historier fra virkeligheten

Som mange av dere sikkert har fått med dere, har jeg en kamerat som ble alvorlig skadet i en ulykke for en måneds tid siden.

Da jeg besøkte kompisen min før helgen ble jeg både lettet og glad over å se hvor bra det går med han.

Dette ordner seg – man må bare ta tiden til hjelp!

Da jeg var på rehabiliteringssykehuset på besøk kom jeg også i snakk med et par andre karer som hadde noen utrolige historier.

Historier som får mine bekymringer til å virke som bittesmå fisebagateller i det store og det hele.

Han ene kunne fortelle at han var blitt slått ned med et balltre.

Han hadde blitt slått flere ganger i hodet som igjen førte til at han var blitt lam på den ene siden av kroppen.

Nå – noen måneder etter hendelsen – klarer han såvidt det er å bevege både armen og foten, noe som igjen ga han et håp om at han med tid og stunder skulle komme seg sånn noenlunde tilbake til hverdagen.

Når man hører slike historier har man ikke lov til å syte over papirkuttet på fingeren eller gnagsåret på hælen.

Jeg kom også i snakk med en annen kar som kunne fortelle at han fikk hjerneslag etter noen litt for voldsomme fyllekuler som 18-åring.

Plutselig ble livet snudd opp ned, og nå – flere år senere – sliter han fortsatt med det som skjedde.

Men som han sa til meg: Det kunne jo ha gått så mye verre.

Han var superpositiv, og var både stolt og glad over å gå for egen maskin og leve et ganske så normalt liv, selv om det var langt fra så normalt som livet til andre på hans alder er.

Slike samtaler setter ting i et vanvittig perspektiv.

Begge var oppegående gutter med et enormt behov for å snakke, men de fleste av oss har nok med oss selv, og synes det er litt ekkelt å snakke med andre man ser har vært ute for noe tøft.

Fordommer og alt det der.

Jeg vet det.

For på seg selv kjenner man andre.

Men den halvannen timen jeg var der ute forandret meg litt, og jeg skal på nytt besøk om ikke lenge.

Det har nok både de og jeg utbytte av!

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

1 Comment

  1. Caroline

    23. april 2013 at 17:40

    Jeg har det akurat slik med en veninne som har hatt en knallhard oppvekst, alt mulig av skavanker i kroppen og dårlig psyke! Om jeg har vondt et sted , så vet jeg at en vanlig hverdag for hun innebærer så mye mer smerte enn jeg noen sinne kan forestille meg! :/ Det er viktig å tenke seg om før man klager og syter for mye 🙂 Ha en strålende kveld, sender en goood og frisk klem 😀

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)