Tre ting jeg virkelig hater med bryllup

Ja, jeg vet.

Vi giftet oss i all hemmelighet, så vi slapp unna.

Men etter all sannsynlighet vil vi bli invitert i flere bryllup, og da er det på an igjen. (Kanskje vi slipper unna etter dette innlegget?)

Med disse tingene.

Som jeg virkelig hater.

1. Selskapsleker

Selskapsleker er jo i utgangspunktet en latterlig greie. I bryllup er det hele tatt et steg videre.

For hvem er det som har bestemt at det skal være skikkelig moro at hver gang man klirrer i glassene, så må brudeparet reise seg og kysse hverandre?

Og at når man tramper må foreldrene reise seg opp og kysse?

Jeg blir flau bare jeg skriver om det.

Og hvem er han jævla idioten som ALLTID klirrer i glasset i det sekundet brudeparet har satt seg igjen?

Og hvem er det som har bestemt at om brudgommen forlater lokalet, så skal alle mennene løpe rundt og kysse bruden?

Hvor fantastisk latterlig er ikke det?

Jeg blir helt oppgitt.

Jeg kunne nevnt et par til, men stopper der.

2. Brudevals

Kom igjen. Vær grei. Brudevals?

Det er så utrolig godt over snittet meningsløst, at jeg finner nesten ikke ord.

Hele settingen er jo pinlig.

Alle samles i en ring for å se på to stykker danse en dans de muligens har øvd på noen timer kvelden i forveien.

Og hvorfor skal man egentlig danse brudevals? Hvem bestemte det?

3. Slekt du ellers ikke ser eller har kontakt med, men som plutselig er festens midtpunkt

De dukker søren meg opp overalt.

Hun tanten som du ikke har sett siden du var 7 år, men som nå plutselig står med tårer i øynene og pelmer ris på deg.

Han onkelen som du egentlig aldri snakker med, men som nå er så stolt over deg at tårene presser på i de småberusede øyekrokene hans.

Eller fetteren som til vanlig er en stille fyr, men som etter et visst antall alkoholholdige enheter plutselig er den reneste Don Juan … både mot egen slekt og andre.

(Noen av de som er mest skuffet i min slekt over at vi ikke hadde bryllupsfest, har jeg kanskje kontakt med to-tre ganger i løpet av et år).

Nei, det er virkelig ille.

Og dette utsetter folk seg for.

Frivillig.

Legger man til at et bryllup fint kan koste både 100.000 kroner, 150.000 kroner og 200.000 kroner, må man bare åpne øynene, sette seg ned og tenke:

Er det virkelig verdt det?

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

2 Comments

  1. Maria

    25. februar 2011 at 14:08

    Oi, neivel? Da kan jeg jo advare om at vi syns selskapsleker er ganske moro 🙂 (Men vi skal ikke tvinge noen til å komme heller)

    1. Øyvind

      25. februar 2011 at 17:20

      Lurer på hva som skjedde da alle de genene havnet hos dere i Arna … ?

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)