Tre toghistorier fra en uke med NSB

I løpet av en kveldsvakt uke tilbringer jeg mye tid på toget.

Jeg tar toget både til og fra jobb – hver eneste dag.

Og på toget skjer det nesten alltid noe interessant, fascinerende, uforståelig eller morsomt.

Her kommer tre historier fra togturene mine denne uken, og jeg sparer selvsagt det beste til slutt.

Historie 1

På toget hjem mandag kveld kommer vi til første stopp etter Oslo S. I det vi er i ferd med å stoppe på stasjonen sier lokførerer følgende over høytaleren:

«Kan ombordansvarlig vise vekk passasjeren som nettopp kom på. Han skal ikke være med!»

Så går han som tydeligvis er ombordansvarlig bort til fyren som nettopp kom på og ber han om å forlate vognen.

Hvorfor? Hva skjedde her? Og kan dette skje meg også?

Historie 2

Jeg går på toget på turens første stasjon mot sentrum.

I det jeg skal sette meg ser jeg at det står en pose med matvarer der – tydeligvis glemt igjen av en eller annen stakkar.

Høflig og pliktoppfyllende som jeg er, går jeg inn i den betjente vognen og sier i fra til den kvinnelige konduktøren.

Hun svarer meg med et sløvt og totalt uinteressert: «Åja».

– Åja? Har du ikke tenkt å gjøre noe med det, spør jeg irritert.

– Nei, jeg får se senere, svarer damen.

Den kvinnelige konduktøren går inn under kategorien «heldig som har jobb», for hun må være noe av det sløveste mennesket jeg har møtt.

Men tiden går og ingenting skjer.

I det vi kjører inn på Oslo S kommer hun gående, stopper, ser på posen og går videre.

Hun tar med seg jakken og sekken sin og går av toget.

Hva i svarte svingende er dette for en dum kjerring?

Er det slik NSB behandler gjenglemte ting?

Hun burde hentet posen og låst den inn ett eller annet sted med en eneste gang, for deretter å levere den til hittegods.

Ikke la den bli stående igjen i vognen hele veien.

Jeg blir provosert nå som jeg skriver det.

En kollega av meg glemte nylig løperhjulet sitt på toget.

Det kan med andre ord ha blitt med på lange turer både frem og tilbake, og hvem som helst kan ha tatt det med seg i løpet av turen.

Utrolig!

Historie 3

I går satt jeg og ante fred og ingen fare på toget.

Jeg satt på en toseter. Jeg hadde med andre ord et ledig sete ved siden av meg.

Plutselig kjente jeg bare et rykk i hele kroppen og jeg merket at jeg ble skvist opp mot vinduet.

Ved siden av meg hadde nemlig verdens største dame satt seg.

Jeg er svær, men jeg får ræven min ned på et sete.

Jeg er 190 cm og veier 115 kilo.

Jeg bør ikke være lett å flytte på.

Men hun gjorde at jeg følte meg som en fjær.

Jeg ble regelrett skvist opp i vinduet og fikk akkurat dratt til meg jakken og skulderbagen min, som hun delvis hadde satt seg på.

Og så begynte jeg å le.

Jeg synes det var så utrolig komisk.

Jeg lo høyt.

Virkelig ristet.

Jeg klarer å sitte der i noen minutter før jeg reiste meg og småløp bakover i vognen.

Hadde ikke klart å puste om jeg ble sittende.

Det jeg i ettertid lurer på er om så store mennesker ikke vet hvor store de faktisk er?

Det ledige togsetet ved siden av meg var jo ikke stort nok til den ene halve rumpeballen hennes en gang.

Likevel får hun det for seg at hele hun får plass på det setet.

Jeg sitter igjen med flere titalls spørsmål etter en slik opplevelse, men det er kanskje best å la være.

La være å ta opp problemstillingene jeg har.

Jeg vil jo ikke henge ut tjukkaser eller noe.

Men hun var stor.

Fy flate så svær hun var! 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

4 Comments

  1. Malene

    9. september 2012 at 18:21

    Personen som ble vist av toget har mest sannsynlig gått over skinnene, noe som ikke er lov;) så mere mer du gjør det, blir du nok ikke kastet av:p

    1. Øyvind

      10. september 2012 at 10:31

      Ok. Kan kanskje være noe sånt, ja? Takk for svar! 🙂 Øyvind

  2. Stine, firebarnsmor

    10. september 2012 at 05:31

    Hehe, du er virkelig god til å skrive. Jeg lo så tårene trillet av den tredje historien din:-) Har lenge tenkt at jeg skulle ha kommentert om at du skriver bra, men har aldri blitt ferdig til det. Nå bare måtte jeg.. Ha en fin dag dere to og lykke til med den forestående fødselen:-)

    1. Øyvind

      10. september 2012 at 10:30

      Hei Stine og takk for det. 🙂 Det var hyggelig å høre. Bli gjerne venn med oss på Facebook om du vil! 🙂 Øyvind

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)