Vanligvis tar det fem minutter å gå til butikken …

Ettersom Tove jobbet kveldsvakt i går, ble jeg og jentungen enige om at vi skulle ta oss en tur i butikken for å kjøpe noe godt.

Jentungen sa seg villig til å sitte i vognen, men det var før vi hadde forlatt huset.

Da vi kom ut skulle hun nemlig gå.

Så da gikk vi, da. Det er ikke så veldig langt til butikken.

Det vil si; Det er ikke så langt til butikken, men det er et stykke når absolutt alt i hele verden skal sjekkes ut på veien.

PÅ TUR: «Pappa, se!»
PÅ TUR: «Pappa, se!»

Først skulle hun selv trille vognen hun selv sa seg villig til å sitte i bare minutter tidligere.

Etter knapt tjue meter fikk hun øye på en stor dam hun gjerne skulle ha hoppet i.

Det satte jeg en effektiv stopper for.

Noen meter senere fikk hun øye på et par biler som kom kjørende. Disse måtte hun se, peke på og vinke til.

Deretter måtte hun si hei til en guttegjeng med 13-14-åringer. Uten respons.

Så fant hun plutselig ut at hun måtte hoppe på alle bekkalokkene (kumlokkene, for dere som ikke kan bergensk) hun fikk øye på, og hun synes ikke det var noe problem å gå lange omveier for å gjøre nettopp dette.

Hun måtte også studere det hun fant av pinner, og synes stort sett alltid at dette var noe jeg måtte få med meg også.

Og der jeg mente vi skulle gå til høyre, mente hun vi skulle gå til venstre.

– Nei, pappa. Butikken der oppe, sa hun med målrettet blikk.

Heldigvis kom vi til en lekeplass, og all fokus rundt pinner og bekkalokk forsvant.

Etter ti minutter intens dissing (husking for dere som ikke kan bergensk), var hun endelig klar for å sitte litt i vognen og resten av handleturen gikk knakende flott.

Da hadde vi brukt en time og et kvarter på det som vanligvis tar 20-25 minutter.

Men vi hadde det kjekt, altså. Det er ikke det. Man må jo bare elske den vidunderlige nysgjerrigheten disse smårollingene viser.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)